Mat-Marked eller Matteater, nå kommer det ett til Oslo også
I slutten av august skrev jeg om at jeg ønsker meg et marked som Mercat de Sant Josep/ Barcelona.
Etter turen til Barcelona har jeg drømt om å få et marked som , Mercat Sant Josep i Norge. Tenk så herlig å få gå rundt og handle ferske råvarer hver eneste dag, på en sånn måte. Nam!
Det ser virkelig ut til at jeg skal bli bønnhørt. På Aftenposten.no, Oslopuls står det at vi får et Matteater i Oslo om 49 uker! Under ett år! Jeg kan nesten ikke vente. Det kommer til å bli så spenende – og jeg håper virkelig det blir kjempe populært. Det ser ut til at Matteateret skal plasseres på Vulkan-tomten, mellom Grünerløkka og Maridalsveien. Dette er veldig sentralt, til og med for turister som besøker Oslo er dette bare en liten spasertur fra Oslo S.
I København åpnet de sitt Matmarked for en snau måned siden og det står i samme artikkelen at det allerede har blitt en stor suksess. Jeg skal en tur til København i november så jeg gleder meg til å ta turen inn til disse 6600 kvm med gourmet mat og lukter.
Det første Matmarkedet jeg var innom var nok i Mombasa i Kenya i 1993. Jeg kan enda huske luktene og inntrykkene etter det besøket. Det fantes så mange frukter og grønnsaker jeg knapt hadde sett i mitt “beskyttede liv” i Norge. Den gangen var det stort sett bare menn som var i Mombasa Market og noen turister. Vi hadde fått høre at vi måtte være veldig forsiktige når vi gikk dit. Tyveri var like vanlig som handel den gangen. Skjønt, denne advarselen gjaldt nok i hele Mombasa for oss turister. Vi var garantert å bli lurt mer enn én gang per dag – og det ble vi.
Jeg tok, dessverre, ingen bilder inne på markedet selv, så jeg har lånt noen fra nettet for å gi et lite inntrykk av hvordan det opplevdes.
Alle hjerter burde glede seg til høsten 2012. Jeg skal i alle fall bli en flittig bruker, selv om jeg bor 9 mil fra hovedstaden.
– Trinity
Mitt magiske Kenya, Afrika
Etter innlegget her i går fikk jeg lyst til å se om jeg hadde noen bilder fra Kenya-turen i 1993, og jeg fant noen av dem. Scannet dem inn og vil bare vise noe av det her. Som jeg sa i går hadde jeg virkelig dårlig fotoutstyr med meg den gangen, men det inspirerte meg til å ønske å fotografere mer.
Dessuten er det morsomt å se hvor utrolig vakker jeg var den gangen – og det jeg virkelig undrer meg over i dag er at jeg ikke visste det eller skjønte det den gangen. Nå er det jo for sent…
Reisen gikk fra Oslo til Mombasa, Kenya via en mellomlanding i London og en i Nairobi. Siden det var i juletider hadde jeg heldigvis med meg en tykk strikkejakke – den trengte jeg virkelig da vi mellomlandet i Nairobi, for der var det kaldt. Når jeg nå skulle sette meg ned å skrive så blir jeg helt overveldet over all informasjon som finnes her på internett. Tenk om jeg hadde hatt mulighet til å forberede meg på denne måten før jeg skulle dra – så hadde jeg nok fått enda mer ut av det oppholdet.
Etter ankomst Mombasa tok vi en liten tur rundt i sentrum, med lokal guide for oss og den andre norske familien som bodde på samme hotell. Det var varmt og utrolig mye spennende å se på. Vi gikk og tviholdt på veskene våre, for vi fikk stadig høre av vår lokale guide at det var mye lommetyveri i sentrum. Vi ble ikke utsatt for noe på denne turen.
Det var så fasinerende å se hvordan håndtverkere satt og jobbet i gatene. Skreddere, snekkere osv.
Og smykkene var fristende, men vi ble ikke spesielt oppfordret til å kjøpe det i gatene og de små butikkene. Vi ble derimot invitert inn i store gullsmedbutikker, men jeg var student på den tiden, og dessuten veldig ung – så jeg kjøpte ikke noen smykker. Det har jeg angret på mer enn én gang.
En dag leide vi minibusser og kjørte til en av Kenyas nasjonalparker. Tsavo East, som ligger rett nord-øst for Mombasa. For en som kommer fra Norge og knapt hadde vært utenfor landets grenser var det helt enormt å oppleve dette.
Vi ble advart mot å forlate bilen under kjøreturen i nasjonalparken. Når vi var inne på Logdene var det greit å gå ut av bilen, selv om det faktisk var ville dyr inne på de områdene også.
Dette er det nærmeste jeg har vært en levende bavian. Bavianene – Baboons satt langs veien og tagg for mat. De var helt super beigeistret for salt chips. Vi fikk ikke ta på dem eller noe, for de var farlige. Og i ettertid har jeg hørt om bavianer som kidnapper babyer og dreper dem. Jeg har vært med og sett tennene på bavianer og de er skarpere enn tennene til en svartbjørn fra Canada.
Det var umulig å bli litt begeistret for disse søte bavianene.
Så kom disse mektige giraffene mot oss – du kan nesten ikke se dem på dette bildet – men de er der, lengst ut i horisonten. Jeg ble overveldet av både giraffer, elefanter og termittuer.
Og ikke for å glemme den spesielle røde Kenyanske sanden, luktene og lydene. I mange år kunne jeg huske følelsene av dette når jeg så program fra Afrika.
Her har vi kjørt enda nærmere giraffene, men jeg beklager at de ikke kom tydeligere fram.
I denne gjørma står vannbøflene og koser seg i varmen.
Ute på det indiska hav så vi flere lokale fiskermenn i sine karakteristiske trebåter med sine fiskegarn.
På hotellet hadde vi en fast servitør, hver dag. Justin het han og han var utrolig hyggelig. En dag kom vi på en super idé – han skulle jobbe hele julen og nyttåret så vi spurte han om muligheten for at han ville ta oss med ut på landsbygda der han kom fra.
Det var, som alt annet, en helt uforglemmelig tur. Vi kjøpte med en kasse coca cola (pittesmå glass flasker), og vi måtte love på tro og ære at vi kom tilbake til butikken med tomgodset. Og det gjorde vi selvfølgelig. Her er vi på vei inn i kjøkkenhytta – det var en egen hytte i bakgården. Der kokte de all maten de spiste. Inne i soverommet var det senger, men rundt over hele huset gikk høns og andre dyr fritt. Dette var noe av det jeg reagerte mest på. Bente, den andre norske kvinnen som var med var sykepleier og jeg var sykepleierstudent hjemme i Norge. Kanskje ikke så rart vi reagerte på enkelte deler av opplevelsene.
Så kom turen til Mamba Village Crocodile Farm. Mamba Village er Øst Afrikas største krokodille farm, og er du i Mombasa er det verdt å ta turen innom.
Her holdt de på å avle opp hvite krokodiller – du kan se de utpeker seg i vannet. Det var nok bare albino krokodiller. Farmen hadde som politikk at de tok vare på alle krokodiller, de hadde en innhengning med disabeled – funksjonshemmede krokodiller, enten fra fødsel eller etter slåsskamper.
Det var mange morsomme skilt rundt i parken. “No swimming or bading today” – ironisk, sarkastisk humor. Det fristet ikke med bading i denne dammen – spesielt ikke når vakten hadde fôringsrunde.
Så var det parkens store skrekk; Big Daddy. Den var over 4 meter lang og veide drøye 2000 kg. Denne hadde de fanget ute ved kysten av Kenya og den hadde helt sikkert drept flere mennesker.
En enormt svær krokodille.
Og jeg avsluttet besøket på krokodillefarmen til å smake krokodille stek – og det var virkelig nydelig.
Dette er bassenget på hotellet der jeg bodde – Mombasa Beach Hotel, et godt hotell nord for Mombasa sentrum. Det ligger rett ved stranden til det indiske hav. Rundt juletider holdt havet ca kroppstemperatur inne ved land – det var nesten umulig å kjenne om jeg vadet utover i vann, utrolig, men sant.
Med vennlig hilsen fra Afrika – og dette var en helt annen type reise enn den jeg hadde i Namibia. Jeg skulle gjerne hatt muligheten til å reise tilbake til Kenya. Varmen, både temperaturen og fra menneskene jeg møtte. De snakker godt engelsk og er veldig vennlige.
– Trinity