Skip to content

28. September 2010

Uunnværlig

28.9: “Men familien trenger meg (Anonym husmor).

Det er ingenting som er så trygt som å være tiltrengt… eller er det det?

Det er i hvert fall ingen ting som tapper oss sånn for krefter som å være tiltrengt. Vi har ofte gjort oss selv uunnværlige både hjemme og på arbeid for å føle oss trygge og ønsket. Innerst inne fant vi det utenkelig at folk rundt oss kunne bry seg om oss for vår egen del. Og om så var, kunne vi da ta sjansen på å ta deres følelser til oss?

Selvsagt trenger barna oss, men ofte mye mindre enn vi skulle ønske. Desverre er behovet for å kjenne seg uunnværlig ikke noe som bare gjelder hjemmearbeidende kvinner. Ofte setter vi likhetstegn mellom å være uunnværlig og å være trygg. Vi forveksler disse to begrepene.

Når jeg prøver å gjøre meg uunnværlig, vet jeg at jeg må gå i meg selv og finne ut hva jeg egentlig føler.”

Read more from Meditasjon

Legg inn en kommentar