Skip to content

27. Juli 2010

Å bli godtatt/ Selvtillit

23.7: “Et overraskende funn var at disse kvinnene, som hadde en gjennomsnittlig IQ på etthundreogførtitre, manglet tillit til egne evner og mente at deres intellektuelle evner var flyktige eller uutviklede (Carol Tomlinson-Keasey.

Mange har sagt at kvinnebevegelsen har stått for den eneste revolusjonen der fiendens utpost er i vårt eget sinn (ikke det at vi trenger et fiendebilde). Vi vil helst tro at kvinner har overvunnet sin negative programmering , og at vi har et godt selvbilde. Så leser vi altså en undersøkelse som Carol Tomlinson-Keaseys og føler oss nedslått over en gruppe intelligente kvinner som ikke tror på seg selv eller sine egne evner.

Vi er klar over at disse kvinnene som har mistillit til seg selv og sitt intellekt, innerst inne ikke er så forskjellige fra oss.

Vi kan holde fasaden og gjøre gode miner til slett spill. Likevel kjenner vi stadig den lille skjulte, nagende frykten for at vi kanskje ikke er gode nok.

Jeg er lei for at kvinner ikke verdsetter seg selv. Jeg blir lei meg når jeg ikke verdsetter meg selv. Jeg vil tygge litt på denne følelsen.”

 

Akkurat nå vil jeg ikke tenke på at da jeg var yngre så var jeg en av disse kvinnene med en relativt høy IQ, jeg har forsøkt å fortrenge det, jeg har forsøkt å “kamuflere” det, jeg “agerer” blond, og skylder gjerne på mitt blonde hår. Jeg forsøker å ikke virke smartere enn andre, og gjør meg ofte mer naiv enn jeg syns er kjekt. Ja, jeg må nok tygge ekstra mye på denne følelsen. For hver gang jeg har underkuet min egen smarthet så kjenner jeg meg et hakk dummere!!!

Read more from Meditasjon

Legg inn en kommentar