Skip to content

5. november 2012

Dag 392 – Bevisst styrer du frekvensen for deg selv

«Når du akkurat, så vidt, er i begynnelsen for å bevisst styre frekvensen av ditt vesen (gjennom dine tanker og følelser), kan du finne det er noen oppturer og noen nedturer, og at du hopper fra en frekvens til en annen. Denne fasen er så kort, og på kort tid vil du begynne å stabilisere seg på en høyere frekvens, og deretter en høyere frekvens, alltid klatrer du høyere og høyere. Det tok litt øvelse og lære å gå, ikke sant? Men med besluttsomhet gjorde du det. Det er ingen forskjell.»

Som så mange ganger før er det dette temaet som dukker opp i «dagens tekst» fra Appen fra The Secret/ Hemmeligheten. Jeg begynte så vidt å skrive over dette temaet  i sist tekst, så da var det ingen overraskelse at det dukket opp i dag. Jeg ser støtt og stadig at alt henger sammen med alt og at ingen ting er tilfeldig. Hvis jeg møter noen så har de noe viktig å fortelle meg, lære meg. Det kjennes ut som at jeg absorberer, suger til meg, alt som kommer i min vei for tiden. Kanskje det er derfor det føles som at tiden går utrolig fort nå også? Det er akkurat som at det ikke er nok timer i døgnet og at jeg bare svirrer med. Det kjennes ut som at jeg ikke får gjort noe helt ut lenger, samtidig som jeg føler jeg får utrettet så mye. Jeg er klar til å ta spranget og hoppe inn i min høyere frekvens. Jeg tror at jeg allerede har gått fra en frekvens, via noen tilbakesteg og så videre igjen. Jeg våger enda ikke å gi helt slipp, men jeg står på spranget. Jeg skulle ønske jeg tillot meg selv å føle den yrheten og stoltheten jeg lar tankene mine svirre innom i ny og ne, men jeg er litt redd også. Redd for å bli skuffet igjen, redd for å bli stående helt alene igjen, redd for å miste den tilliten jeg bygger opp i meg selv, samtidig som jeg virkelig tror det er noe vakkert som kommer til å skje den dagen jeg bare stuper utfor. Skulle ønske jeg kunne snakke om det uten å frykte at andre vil tro jeg er gal, for det er vel også en av de tingene jeg er redd for. Jeg føler meg ikke gal, men så er det vel nettopp de som ikke føler seg gal som er det? Har du våget å ta skrittet og stupt utfor? Hva skjedde? Hvordan har du det? Tok du deg sammen og endte på en tidligere frekvens igjen eller er du nådd din høyere, kansje høyeste, frekvens?

 

– Trinity

Legg inn en kommentar