Skip to content

23. februar 2012

Dag 231 – Slipp vanskeligheter fra din fortid

Dag 231:

Slipp vanskeligheter fra din fortid, kulturelle koder og sosiale oppfatninger. Du er den eneste som kan skape det livet du fortjener.

Slipp vanskeligheter fra fortiden. Da må nok mange minner fra barne-, ungdoms- og videregående skole raderes...

Vanskeligheter fra fortiden finnes friskt i minnet, bare jeg velger å tenke at det har vært vanskeligheter så dukker alle opp i tur og orden. Kulturelle koder – de finnes jo i alle varianter og gjennom hele livet. Disse kodene kan være; kulturell bakgrunn, min er blant annet at jeg er fra trøndelag. En større kode er vel om man kommer fra et annet land, en annen kultur og religion. Det kan også være en gruppe tilhørlighet. Sosiale oppfatninger er for eksempel å føle seg mindre verdt enn naboen, vennene, kollegaer ol. Det skjer også når vi generaliserer og kategoriserer mennesker rundt oss ut fra hvilken sosial kontekst de hører til. Eksempel er “alle som bor på Grønnland kriminelle” eller “alle eskimoer liker tran” eller “trege trøndere” – her kan du bare la fantasien løpe løpsk for hvordan du plasserer mennesker i båser ut fra kultur, sosial og kulturell tilhørlighet. Ved å slutte å kalle meg “treg trønder” så vil jeg sikkert endre syn på meg selv, jeg vil få en tankegang om at jeg ikke er treg lenger og kanskje til og med oppnå ting i et annet tempo. Jeg får vel også slutte å tenke på alt det nedlatende lærere sa om meg i oppveksten, om at jeg ikke kom til å bli til noe, og heller innse at jeg faktisk har blitt noe – og tillate meg selv å tro at jeg faktisk har blitt noe. Selv om de ikke hadde tro på at den 18 årige meg skulle kunne gjennomføre noen form for skolegang, så har jeg jo faktisk gjort det. Til nå har det blitt 8 år på høgskole og universitet – og enda er jeg ikke fornøyd med at jeg har prestert det, nettopp fordi jeg stadig husker at jeg ikke skulle kunne bli til noe. Vel, nå holder jeg på å ta et oppgjør med så mangt og meget og jeg skal tillate meg selv å tenke at jeg har greidd. Jeg har prestert. Jeg har mestret. Jeg mestrer videre. Jeg er en fantastisk leder – og en veldig god venninne ble ikke overrasket da jeg våget å innrømme det for henne. Jeg derimot er kjempe overrasket.

Jeg har overrasket meg selv gjennom hele livet. Og nå begynner jeg å innse det. Jeg har nådd langt over det jeg trodde for 20 år siden at jeg skulle greie. Og nå ser jeg at jeg har mye å gå på.

Når det gjelder å “fortjene noe” så tenker jeg ikke sånn lenger. Jeg tenker mer og mer at jeg bare er her og nå. Jeg gjør ting fordi jeg har lysst og fordi det passer sånn akkurat her og nå. Jeg har hørt en del på Caroline Myss og hun hevder at “å fortjene” gjør oss til avhengige – en form for missbruk av absolutt alt for å oppnå noe. Nå skal jeg kose meg med denne fordi jeg fortjener det – har du hørt den unnskyldningen for å ta en sjokoladebit? Hvorfor ikke bare ta den sjokoladebiten fordi den smaker godt, du blir glad av den og du liker den? Vi gjør alt mulig for å oppnå anerkjennelse fra andre – fordi vi fortjener det – vel da setter jeg meg selv i en offerrolle, og det vil jeg jo ikke. Jeg vil ikke ha anerkjennelse fra noen fordi jeg har gjort meg fortjent til det. Jeg vil ha anerkjennelse fordi den andre virkelig setter pris på det jeg har gjort eller sagt, eller bare fordi jeg er den jeg er. Ellers er det blitt mye viktigere for meg å stole på at jeg faktisk gjør en god jobb.

Gi slipp på alt det negative i livet – og det positive vil blomstre.

damn

 

– Trinity

_________________

Legg inn en kommentar