Skip to content

21. november 2011

Dag 138 – Nå må vi ta i et ekstra tak mot den verste epidemien som har herjet menneskeheten, nemlig “ønsker-ikke”-epidemien, og avarten “vil-ikke”-epidemien

Dag 138:

En epidemi, verre enn noen pest som menneskeheten noensinne har sett, har rast i århundrer. Det er "ønsker ikke"-epidemien! Folk holder denne epidemien i live når de hovedsakelig tenker, snakker, handler, og fokuserer på hva de "ikke ønsker". Men dette er den generasjonen som vil endre historien, fordi vi får kunnskap som kan fri oss av denne epidemien. Det begynner med deg, og du kan bli en pioner innen denne nye tanken bevegelsen bare ved å tenke og snakke om hva du vil.

Smittevern mot epidemier som "ønsker-ikke"-epidemien

Det hadde vært deilig om vi sluttet å snakke om alt det vi ikke vil – å ha vondt i viljen er noe jeg har hørt om siden jeg jobbet på barneavdelingen på Ullevål sykehus i sin tid. Spesielt var det én av sykepleierne som alltid i spøkefull tone snakket om at hun hadde vondt i viljen. Hun hadde mange morsomme kommentarer. Det er galgenhumor som er med på å lette hverdagen til helsepersonell. Skjønt jeg syns det føles som at det ikke er rom for spøk og latter i helsevesenet lenger heller. Alle er så slitne og matte. Alle er preget av denne epidemien. Veldig få er villige til å yte ekstra, det er så mange som bare er på jobb for å få lønningsposen – dette blir det ikke ordentlig barmhjertighet og god omsorg av. Hvor har det blitt av helsepersonell med et kall? Har kallet blitt helt borte i samfunnet vårt i dag? Jeg som har arbeidet med sykepleierstudenter i flere år har hatt følelsen av at mange av dem er oppriktig interessert i å gjøre gode gjerninger – de er engasjerte for pasientene, men så kommer den harde virkeligheten når de skal ut og arbeide og de blir slukt av et system som bare tenker effektivitet og økonomi. Er dette bra da? De som bestemmer og regjerer i dag tenker ikke på hvordan det skal bli når de selv blir gamle og trenger pleie og stell. Vi slipper nok ikke unna noen av oss, i og med at vi blir så gamle og mette av livet. For gamle blir vi, den teknologiske og medisinske utviklingen er med på å holde oss i livet mye lengre enn tidligere, på godt og vondt.

Jeg gleder meg over å høre at dagens tekst foreslår at vi er generasjonen som vil endre historien. Kunnskap om vil-ikke, ønsker-ikke epidemien skal være nok til å endre denne inngripende negativiteten. DET høres fantastisk ut.

Nå føles det som om vi er de første menneskene på jorden som hører om dette – og det er vi neppe – men vi er i alle fall noen få mennesker på jorden som leser om dette i dag og som vet at vi kan være med på å endre historien.

Å fokusere på det vi ønsker oss er mye bedre enn å fokusere på alt det vi ikke ønsker oss. For å få Universet til å arbeide for oss må vi alltid ytre det vi kan og det vi ønsker. “Jeg kan” “Jeg vil” “Jeg ønsker” – jeg kan helt sikkert bli flinkere til å ytre meg på den måten. Jeg forsøkte meg med å si “det er jeg faktisk god til”, “det er noe jeg kan” til en venninne – hun kommenterte spydig “ja, du er jo så flink til alt mulig du” og “finnes det noe du ikke er god til” – og vips så ble jeg mer tilbakeholden med å sette ord på det jeg virkelig er flink til. Noen små ord kan virkelig drepe en positiv-væremåte og en måte å endre holdninger overfor meg selv. Nå er jeg i gang igjen for å lære meg å sette ord på det jeg er flink til.

 

Ønsker-ikke og Vil-ikke epidemien er inngripende i vårt samfunn. Arbeidsmoralen, empatien for andre, omsorg for andre, alt blir rammet av denne epidemien.

Med ønske om en helt “ønsker-ikke”-fri dag!

 

– Trinity

Legg inn en kommentar