Skip to content

30. oktober 2011

Dag 115 – Tid er både objektivt og subjektivt. Tid er konstant og tid er følelse – husket du å stille måleenheten klokken én time tilbake i dag, nå er det vintertid igjen?

Dag 115:

Mange mennesker, spesielt i vestlige samfunn, jager "tid", og klager over at de ikke har nok tid. Vel, når noen sier at de ikke har nok tid, sånn må det bli i loven om tiltrekning. Hvis du har jaktet på halen din med tanker om at du ikke har nok tid, så blir det sånn. Fra nå av erklærer du ettertrykkelig, "Jeg har mer enn nok tid." Og livet ditt forandres.

Tiden kan romme så mangt - tiden står aldri stille

Vi forklarer tid på mange måter, men én ting er jeg sikker på – tiden står aldri stille, selv om det kan føles sånn fra tid til annen. Jeg kjenner at jeg syns det er vanskelig å skrive om tid, det er vanskelig å reflektere over tid fordi tid ser ut til å bli mer og mer relativ. Da vi var unge var det mer enn nok tid. Fikk vi vite at det var ti minutter til barne-tv begynte så hadde vi tid nok til å ake ned bakken flere ganger, i dag ville jeg kanskje gått inn og begynt å gjøre meg klar til det jeg skulle. Er det sånn at lek og moro gjør at tiden føles lengre og har økt kvalitet?

Tiden flyr, eller tiden kommer - du velger selv hvordan du ser på tid

Albert Einstein skal ha sagt at å sitte en time ved siden av en vakker kvinne på en benk i parken føles som ett minutt, men å sitte ett minutt på en varm komfyr føles som en time, og her er han inne på at tid er relativt. Her er definitivt tid knyttet til føleler mer enn de konstante sekundene, minuttene og timene.

Jeg syns det kjennes ut som at tiden flyr raskere og raskere med årene, et døgn er ikke like langt som det var da jeg var yngre. Noen ganger kjennes det nesten ut som om jeg ramler av kloden fordi den snurrer så fort og tiden ikke strekker til. Kanskje er det slik for flere enn meg? Før hadde jeg tid til å huske alle fødselsdager, stikke spontant innom på besøk, utføre mine hobbier osv, selv om jeg i realiteten hadde mer å holde på med den gangen i forhold til i dag. Derfor syns jeg tidsbegrepet er utrolig interessant.

I et lunsjforedrag snakker Kari Martinsen om at «samtale krever tid. Klokka er ikke tid, klokka er kun et måleinstrument, tiden kommer hele tiden. Tilstedeværelse kan skje selv innenfor korte tidsrammer.  Vi trenger å være «langsom i de korte møter». Martinsen henviser til et dikt av Rolf Jacobsen fra diktsamlingen «Nattåpent».» – Jeg har ikke lest diktet Martinsen henviser til, men ut fra min følelse om tid så skal jeg si meg enig i det hun sier om at klokka er et måleinstrument. Jeg kan ha utrolig liten tid, men få til en hel masse på den utmålte tiden. Eller jeg kan sitte i en samtale med en student og bare se at tiden snegler seg avgårde – spesielt når parkeringen har gått ut for 35 minutter siden og jeg vet at jeg ikke har råd til parkeringsbot, alikevel greier jeg faktisk å være 98% til stede for studenten i den samtalen vi sitter i. Studenten føler seg helt sett, hørt og forstått. Jeg har alltid hatt veldig gode stunder med både pasienter og studenter når jeg har kommet med dårlige nyheter for dem, dette fordi jeg vet at jeg alltid er til stede i nuet i slike sammenhenger.

Videre snakker Martinsen om: «Travelhet kan hindre samtale og undring. Travelhet er «å stå stille» til tross for aktivitet. Travelhet er å være fastlåst, gått i stå, man er ikke tilstede. Travelhet som stillstand lukker av for eksistensen. Jeg er ikke rettet mot det som kommer til meg. Det er en travelhet i vår kropp som fører til stillstand. Travelheten setter dermed samtalen ut av spill.» – Jeg tenker at det ikke bare er samtalen som blir satt ut av spill av travelhet, men alt jeg foretar meg blir satt ut av spill med travelhet. Med for mye travelhet blir det stress og som regel negativt stress. For stort stress fører ofte til handlingslammelse på sikt og det er jo ikke det vi ønsker oss. Innenfor travelhet ser jeg også for meg tidsklemma som veldig mange snakker om.

Nå er Kari Martinsen sykepleier, psykiatrisk sykepleier, magister, Dr. Philos, professor og ridder. Kari Martinsen er den eneste norske sykepleier som er omtalt i «Nursing Theorists and their work». Den Kongelige Norske St. Olavsorden, Ridder av 1. klasse ble hun tildelt i år. Hun er den første sykepleier noensinne som tildeles en så høy utmerkelse. I lunsjforedraget fra 2008 sier hun videre: «Feilberg snakket om «mellom-øyeblikket» som verdifullt. Det kan være den pausen du har midt i en oppgave du gjør, for eksempel leser. Så ser du ut av vinduet og gjør egentlig ikke noe annet, øynene hviler bare på noe utenfor vinduet. Noe nytt kan komme til deg i dette mellom-øyeblikket, og du fortsetter din lesning og ser noe nytt.» – Jeg har ikke hørt begrepet “mellom-øyeblikk” tidligere, men jeg har absolutt brukt disse små øyeblikkene for å fylle på meg selv med impulser. Jeg reiser meg fra arbeidsoppgaven jeg holder på med og trekker “frisk luft” bruker jeg å si. Jeg går meg en tur og hilser på kollegaer, eller tar meg en runde rundt kvartalet før jeg setter meg ned igjen med det jeg holdt på med. Det er veldig effektfullt i forhold til å holde konsentrasjonen videre.

Jeg har i alle fall funnet ut at tapt tid er nesten umulig å ta igjen, det jeg ikke rakk å gjøre – det får stå over, for det rekker jeg ikke å ta igjen. Kanskje har jeg ikke et ønske om å ta oppgaver igjen heller, kanskje trenger jeg ikke lese alle bøkene jeg hadde lysst til eller kjøre alle turene jeg drømte om? Kanskje er det ikke bare opp til meg å få til et spontant besøk hos andre – kanskje trenger jeg påfyll ved at andre tar et spontant besøk til meg også? Skjønt det ser ut til at de andre har det enda travlere enn meg, så da kommer nok ikke det til å skje heller.

En ting vet jeg for sikkert – jeg bruker ikke tiden min til å se på tv – så om du har uvanen med å se for mye på tv og føler at du ikke har tid – så slå av tven. Jeg vet at en del av min tid går med på redigering av bilder i photoshop, men den tiden vil jeg gjerne ha. Jeg velger at tiden kommer til meg og gir meg påfyll mens jeg holder på med det, på samme måte som når jeg tegner eller maler.

Min konklusjon blir at tid er både konstant, gjennom måleenheten klokke og følelse knyttet til opplevelsen av tid.

Vi stiller klokken én time tilbake i natt (klokken 03.00 til 02.00). Jeg har en super huskeregel for hvilken vei klokken snus; klokken stilles alltid mot sommeren. Altså en time frem om våren (mot sommeren) og en time tilbake om høsten (mot sommeren).

Våren → ← Høsten

 

ta_igjen_tid

Med ønske om en dag med overskuddstid til deg selv, etter at du har stilt din konstante tid til vintertid.

 

– Trinity

Legg inn en kommentar