Skip to content

23. juli 2011

Takk og pris for frivillig hjelp, både privat og offentlig.

Jo mer jeg ser på nyhetssendinger utover dagen, jo mer rørt blir jeg når jeg ser alle som stilte opp i går, og i dag.

Forbipasserende som stopper opp og tar vare på hverandre i gatene rundt Regjerningsbygningen.

Medmennesker etter bombingen i Oslo

Mennesker som dro til Blodbanken for å gi blod, i tilfelle det skulle trenges store mengder blod.

Privatpersjoner som kom til Utøya med båtene sine for å hjelpe til. Båtførere som satte eget liv i fare ved å kjøre nærme øya for å prøve å plukke opp ungdommer på flukt fra desperadoen.

frivillige privatpersoner setter livet på spill for å hjelpe

Jeg blir ydmyk og stolt når jeg ser hvordan mennesker, helt fremmede for hverandre, bare stiller opp og hjelper til. Jeg blir om mulig enda mer ydmyk når jeg hører om ungdommer som svømmer over sundet mellom Utøya og fastlandet med sine skadde kamerater på ryggen. Jeg blir helt målløs når jeg hører hvordan ungdommene har tatt vare på hverandre.

Mennesker fra nær og fjern viser sin sympati og medfølelse. Nordmennene i Tour de France sykler med sørgebånd i dag. Vi bryr oss. Flere uttrykker sin medfølelse i alle former for sosialemedier. Dj Don Martin, rapperen fra Gatasparlament snakker om at “nettopp hat og fordommer stod bak drapene i går, mer hat og fordommer gjør verden verre. Kjærlighet, respekt og likeverd er eneste medisin.” Og det er nettopp det vi gjør ved å være medmennesker og hjelpe og støtte hverandre i tragedier, både små og store. Maria Mena synger idag “Mitt lille land” og det er utrolig vakkert gjort. Jeg ser hvor engasjert hun er i alt som skjer, fantastisk.

Jeg ser hvordan frivillige privatpersoner stiller opp sammen med frivillige hjelpeorganisasjoner, prester, brannmenn, politi, ambulansepersonell, dykkere, helikoptrene, helsepersonell og sikkert enda flere. Alle stiller opp. Alle har holdt på i timesvis, og viser en fantastisk utholdenhet. Jeg har selv vært med på traume-øvelse, men jeg vet at det kan ikke sammenlignes med virkeligheten over å finne og hjelpe de som er hardt skadd, i sjokk, er døde. Dere gjør alle en fantastisk innsats. I min bok og på min blogg er dere alle helter!

ekte politi settes i land på utøya

Jeg kan aldri, i min villeste fantasi, forestille meg hvordan det har vært for de involverte. Den angsten de har blitt utsatt for. Jeg kan ikke en gang tenke meg hvordan det er å gå rundt å ikke finne mine kjære. Det er ikke mulig å sette seg inn i deres situasjon, uansett hvor mye jeg ville ønske det. Jeg kan bare uttrykke min dypeste kondolanse for de berørte.

Jeg er stolt over å være norsk. Jeg føler meg fortsatt trygg i landet mitt. Ingen skal skremme oss.

Hvis jeg hadde vært i nærheten av Oslo sentrum eller Utøya i går, så vet jeg at jeg hadde hjulpet de det var mulig å hjelpe, men det er alltid lett å si når en sitter langt unna.

image

For at vi alltid skal være beredt, kan alle gi sin hjelp – allerede etter helgen. Gå til ditt lokale blodgiver-senter og gi blodet ditt. Enda bedre bli benmargsdonator og skriv deg opp som organdonator.

 

– Trinity

Read more from Takknemlighet

Legg inn en kommentar