Skip to content

6. Juni 2011

Tro

6.6: “Jeg skal vedde på at når du kommer deg ned på de stive knea dine for å plage Gud, kommer han til å g å på do og smelle igjen døra etter seg. Det er det han mener om deg og bønnene dine (Zora Neale Hurston).

Mange av oss som gjør for mye har for lengst forkastet barndommens “Gud” og ikke funnet noe å erstatte “Ham” med. Påkalte vi “Ham?”, var vi sikre på at han “gikk på do” og smelte igjen døra. Braket av den døra som en gang slo igjen, ha gjenlydt gjennom ensomheten vår. Vi var overlatt til oss selv. Vi måtte klare oss selv. Vi har visst alltid tenkt enten/eller. Når barndommens Gud ikke gjorde nytten, ville vi ikke ha noe å gjøre med noen form for spiritualitet. Men det virkelige tapet er jo at vi har mistet kontakten med vår egen spiritualitet. Vi trenger tid til å be, meditere og reflektere over hvem vi er. Tar vi oss tid til det, oppdager vi at det finnes noe hinsides oss selv.

Jeg har ikke lett for å tro. Som oftest står tankene i veien. “

Read more from Meditasjon

Legg inn en kommentar