Skip to content

29. mai 2011

Å fyke rundt/ Å være frenetisk/ Å føle seg verdiløs

29.5: “Min måte er å stå på, stå på, stå på… og så bryte sammen (Rosie).

Når vi er avhengige av å arbeide, av å være hypereffektive og overomsorgsfulle, da er det bare én måte vi kan få hvile på, og det er ved å bryte sammen.

Det er sagt at arbeidsnarkomani er den form for avhengighet som vi som føler oss mindreverdige går inn i. vi er så oppsatt på å vise at vi er verd noe og på å skaffe oss en posisjon at vi aldri får gjort nok, uansett hvor mye vi gjør. Hvis vi bare fikk gjort nok, kunne vi kanskje rettferdiggjøre vår eksistens. Vi har vondt for å tro at det er nok å bare være til.

Alle trenger å være alene av og til. De som gjør for mye, kan bare tillate seg det når de holder på å bryte sammen. Å stå på og så bryte sammen er ikke bare slitsomt for meg, men for alle andre rundt meg også.

“Å stå på og så bryte sammen” er en grusom og umenneskelig måte å leve på. At jeg gjør slikt mot meg selv, er grusomt og umenneskelig.”

Read more from Meditasjon

Legg inn en kommentar