Skip to content

25. Mai 2011

2

Å få det bedre

25.5: “Menneskehjertet holder seg aldri lenge borte fra det som sårer det mest. Trangen til å strø salt i egne sår er noe få av oss er fri for (Lillian Smith).

Det vonde og smertefulle vi har opplevd som barn, forsvinner ikke som dugg for solen etter hvert som vi blir eldre. Det romsterer rundt i oss. Og når vi er blitt sterke, modne, innsiktsfulle og bevisste nok til å ta fatt på det, dukker det opp igjen og vil bearbeides. Dette er et eksempel på hvordan vårt indre jeg tar vare på oss. Når vi er sterke nok til å gjøre noe med det, gir det oss alle sjanser til å lege det vi trenger å lege.

Som barn opplever vi ofte ting vi ikke er sterke nok til å ordne opp i uten en hel masse hjelp og støtte. Noen ganger finnes ikke den nødvendige støtten. Da fortrenger vi det hele og venter. Når vi er klar, kommer opplevelsene tilbake. Dermed får vi sjansen til å bearbeide den gamle smerten når vi har det vi trenger for å klare oppgaven.

Når jeg er klar og føler meg sikker på at jeg kan lege de gamle skadene, tar jeg sjansen på å vende tilbake til dem. Etterpå kan jeg gå videre.”

Read more from Meditasjon
2 Comments Post a comment
  1. Mai 25 2011

    Hei og takk for dine koselige kommentarer hos meg. Du må gjøre det, ta med kamera i botaniske hage. Nydelige skuer og avslappende :).

    Skal såvist legge ut bilder fra fjellene her. Målet er å klare ti toppturer i perioden 1. juni til 1. september. Et aktivitetstilbud som vi skal deleta på for 3. året. Gleder meg veldig!

    Du skriver så fint i innleggene dine! Ble rørt av stesønnens seier over sykkelskrekken. Minte meg om jenta. Hun var også ganske stor, antakelig 8 før hun var klar for utfordringen. Uansett alder er det en stor bragd og gleden sprenger på :).

    Ønsker deg en riktig fin kveld. Klem :)

  2. Trinity
    Mai 26 2011

    Gleder meg til å følge toppturene dine :-) Det greier du helt sikkert. Du oppdager sikkert at formen stiger i takt med antall ganger opp fjellsidene :-) Høres helt fantastisk ut :-)
    Storesøster til stesønnen min turte ikke å lære å sykle før hun var mellom 4. og 5. klasse – så jeg tror nok at 2. klassingen er ekstra stolt over å ha «slått» sin søster :-)

    Med ønske om en strålende dag i Tromsø :-)

Legg inn en kommentar