Skip to content

29. mars 2011

1

Hverdagsmenneske

Jeg er et hverdagsmenneske, jeg liker hverdager. Jeg liker å fylle dem med små gleder.

votter som slenger

Jeg fant et tankespinn i en annen blogg, og den var så utrolig herlig – jeg ble rørt, og glad av å lese hvordan hennes dager er. Jeg ble også veldig inspirert til å skrive. Jeg er ikke misunnelig på hennes hverdag, men jeg skulle ønske at jeg også fikk oppleve deler av det hun beskriver.

Jeg er så heldig at jeg får låne to barn, annenhver uke, men de var store da jeg “fikk” dem – så noe vil jeg alltid ha gått glipp av. Jeg kjenner på stillheten i huset når de er borte. Fra Virvelvind til vindstille på 5 minutter. Nå skal de være hos sin mor en uke. Så blir det nok en runde med sand i gangen, votter som slenger, brødsmuler over alt, fingeravtrykk på verandadøren, matpakker som skal smøres og fås tilbakemelding på. Jeg likte ikke brød med leverpostei og majones – så herlig å få vite det – etter at de pliktskyldigst har spist opp brødskiven som lå i matpakken. Jeg blir rørt, og trist. For jeg hadde aldri spist den om jeg ikke likte den. Jeg liker heller ikke leverpostei med majones, men jeg liker nesten ikke noe på brødskiven så jeg kan ikke ha meg som mal – da ville det blitt kjedelige matpakker. Så jeg prøver meg fram med det jeg ser andre spiser, noen med hell – NAM pariser agurker er godt, og jeg liker ikke de heller – sånn flaks. Så er det klær, henge opp, vaske, tørke, rydde, henge opp, kjøpe nytt – med en 12 åring – en utfordring. Nå begynner de å få dreisen på å hjelpe til litt hjemme, så det er jo deilig. Ut med søppelposen, rydde etter seg, sette inn i oppvaskmaskinen, lufte hunden, være ute – ikke se så mye på tv – jeg vil ha sunne unger annenhver uke. Ta tranen din, og nå uten å skjære grimaser. Fantastiske unger, slitsomme unger, glade unger, hjelpsomme unger, snille unger, kosete unger, kranglete unger, lekselesende unger, glad-i-maten-min unger, lekende unger, kreative unger og syke unger. Det er herlig.

Jeg føler meg som en hushjelp de fleste dager, men hvem gjør vel ikke det? Nå fikk ikke jeg 9 måneder til å forberede meg på å bli mor, jeg fikk bare plutselig to. Det tar tid å aklimatisere seg. Jeg begynner heldigvis å få dreisen på det nå, nå som jeg har fått 2 år på meg. Plutselig å bo i hus fra å ha bodd hele mitt voksne liv i leilighet er også en enorm omstilling. Vi har hus over tre plan – så jeg følte at store deler av dagen min var i trappene. Opp og ned, ned og opp – alt som skal hentes, bringes, legges på plass, for så å havne på samme sted igjen. Men nå har jeg fått rutiner for mye av det også. En enkel kurv i trappen for å legge ting barna kan ta vare på selv, var en god idé.

kurv_trapp

Plutselig er det stille. Huset blir stort og tomt, og lydløst. Barna er hos sin mor. Det blir mindre å gjøre på meg i en hel uke. Det er med blandede følelser å leve hverdagen på denne måten. Men nå er de ute av huset, og jeg skal støvsuge og rydde for å ha det rent og ryddig i en hel uke, og så skal jeg besøke venninner og drikke kaffe ute og bare nyte hverdagene.

Her kan du lese hva bloggeren Lavendelheimen skriver: Tankespinn fra Lavendelheimen.

 

– Trinity

Read more from Filosofiske tanker, Stemor
1 Comment Post a comment

Trackbacks & Pingbacks

  1. I dag | Trinity Place

Legg inn en kommentar