Skip to content

27. Juni 2011

Nr 7. Å rives i stykker/ Skyldfølelse

Kvinner må ikke skamme seg over sitt forsøk på å gi verden tilbake en del av dens hjerte gjennom arbeidet sitt (Louise Bogan).

Det er vanskelig for kvinner å få gjort sitt eget arbeid. Kvinnelige kunstnere, for eksempel, forventes ofte å stelle huset, ta seg av barna, kjøre dem til skolen, lage mat og gjøre rent – før de kan tilbringe litt “fritid” i et ofte provisorisk atelier med sitt eget arbeid. Det er ikke lett for noen å være kunstner i vår kultur. Det er nesten umulig å være kvinnelig kunstner i denne kulturen.

Men det er ikke bare kvinnelige kunstnere som strever slik. Enhver kvinne som gjør for mye, kan ikke unngå å se hvordan hennes eget avhengighetsforhold til arbeidet preger familien. Selv når vi er overbevist om at arbeidet bør komme i første rekke, får vi fryktelige anfall av skyldfølelse når mann og barn må gjøre avtaler med oss for å få en sjanse til å se oss.

Å være yrkeskvinne er et av de beste balansenumrene som kan oppvises i det gigantiske sirkuset vi kaller livet. Men vi er i det minste ikke alene om å streve med dette".”

Read more from Meditasjon

Legg inn en kommentar