Perfeksjonisme

27.2: “Dette er perfeksjonismens tidsalder, jenta mi. Alle yter maksimalt, følelsesmessig, mentalt og fysisk. Kjemp, kjemp! Rett opp alle feil! (Judith Gest).

Perfeksjonisme er et av kjennetegnene på avhengighet. Perfeksjonisme er å sette opp et abstrakt, ytre ideal for å prøve å forme oss til det vi burde være eller burde være i stand til å gjøre, som har liten eller ingen sammenheng med hvem vi er eller hva vi har behov for.

Mens vi prøver å bli “den abstrakte fulkommenhet”, mishandler, dømmer og forvansker vi oss selv. Uansett hva vi gjør eller hvordan vi prøver å nå fram, blir det aldri bra nok. Vi strekker aldri til. Å prøve for intenst eller ikke å prøve i det hele tatt, er forsiden og baksiden av perfeksjonismens medalje. Dessverre er ikke denne medaljen stort verd.

Perfeksjonisme er å misbruke seg selv i høyeste grad.”