Skip to content

25. Januar 2011

Å slippe taket

25.1: “Når jeg er helt forkavet over noe, stopper jeg opp iblant og spør meg om hva dette vil bety for menneskehetens utvikling de neste ti millioner år. Det spørsmålet hjelper meg alltid til å få perspektiv på tingene (Anne Wilson Schaef).

Detaljene er viktige, spesielt når vi bruker all vår oppmerksomhet på dem, tenker på dem dag og natt, grubler over dem og ikke greier å gi slipp på dem. Noen ganger når vi er opphengt i våre egne avhengighetsforhold, snur vi og vender på problemene, og tror sikkert vi kan greie å finne en løsning om vi bare tenker lenge nok og ser saken fra alle sider.

Når vi begynner slik, er det et sikkert tegn på at vi er midt i en avhengighetsprosess. Vi holder på å tenke oss i hjel. Jeg har alltid erfart at når jeg er i et avhengighetsforhold, mister jeg perspektivet. Jeg blir plutselig universets midtpunkt, og problemene mine er de eneste som finnes i hele verden.

Det hjelper meg alltid å ta et skritt tilbake, så innser jeg at problemet mitt neppe har universelle proporsjoner. Dette perspektivet hjelper meg til å innse at jeg er maktesløs, og at tankene mine gjør meg sprø. Når jeg er kommet så langt, kan jeg gjenopprette kontakten med det jeg vet om krefter som er større enn meg selv, som kan hjelpe meg til å forstå. Jeg kan slippe taket i problemet, for det finnes hjelp å få.

I ethvert avhengighetsforhold mister vi perspektiv!”

Read more from Meditasjon

Legg inn en kommentar