Skip to content

Archive for

27
okt

Dag 387 – La andre endre seg fordi de ønsker det selv

«Prøv aldri å tvinge andre til å endre seg, la dem stå fritt til å endres naturlig og ryddig fordi de vil, og de vil ønske det da de finner ut hva endringen var verdt. «Å inspirere i andre et ønske om å endre til det bedre er virkelig edelt; men dette kan du bare gjøre ved å forlate dem alene, og dermed bli mer edel selv» – Christian D. Larson (1874-1954) Master of Self»

Jeg har alltid tenkt at jeg kan endre meg, kan jeg lære nye ting, kan jeg også endre meg. Jeg vet at mange vil si seg uenig i det, for påstanden er at ingen kan endre seg. Jeg har stor tro på dagens sitat som sier at jeg ikke skal gå inn for å endre noen, spesielt ikke en kjæreste. Når det er sagt så forsøker jeg å skape en endringsvillighet på jobben, og det er ikke lett, men med litt tid så tror jeg at flere vil ha endret seg fordi organisasjonen er i endring. Jeg har, som sagt, alltid tenkt på dette med muligheten for å endre seg. Så kjente jeg på følelsen av å bli presset til noe jeg ikke har så lysst til – vel da blir ting vanskelig, jeg må tenke meg om en gang eller to før jeg kan tillate meg å endre meg. Heldigvis er jeg ikke redd for å innrømme at jeg har tatt feil, at jeg har tenkt meg om og funnet forslaget eller løsningen klok. Jeg har bestemt meg – der jeg ser at det trengs endring av noe slag så er det ikke andre som skal endre seg, men jeg som må endre meg. Vel, da blir det lite utviklingspotensiale for andre og hvorfor skal jeg jenke meg og endre meg? Jeg vil ikke passe inn i et system hvis jeg ser at systemet ikke er bra nok, jeg vil jo ha mulighet til å endre rutiner og systemer, men det betyr at andre må endre seg. Konkulsjonen er da at jeg får heller komme meg videre til andre utfordringer og finne et system der endring er mulig og ønskelig.

Nå som jeg sitter og skriver kommer jeg på en diskusjon jeg har hatt med en nær venninne i forhold til barneoppdragelse en gang for mange år siden. Barn bør også få utvikle den de er, samtidig som vi som voksne veileder dem og lærer dem det vi føler vi må lære dem. Jeg viser dem gjerne hva slags muligheter og begrensninger som ligger foran dem, men de må også få støtte på den typen de er. Har jeg et barn som ikke har stor forståelse for tall, men er veldig flink til å tegne så er det opp til meg å la barnet utvikle sine evner og heller hjelpe til å øke forståelsen for tallene. Vise fram at tall ikke biter, samtidig som jeg ikke vil frata barnet muligheten til å øke sin selvfølelse. Vi har et stort ansvar for oss selv, og for våre medmennesker. Vi skal være der for dem, men vi skal ikke kreve at de endrer seg. La meg mestre dette framover nå som jeg har fått en bevissthet for det.

 

– Trinity