Skip to content

Archive for

1
Mai

Dag 299 – Et lands opprør beror på dets innbyggere

Dag 299:

Planetens land som er i opprør er bare en refleksjon på massens indre uro fra menneskene i disse landene. Hvis flertallet av folket i en nasjon endret sitt indre selv til å bli bevisst fokusert på glede og harmoni i stedet for på å slåss og å skape uro, ville loven om tiltrekning flytte regjeringer og ledere, og harmoni ville bli gjenopprettet i landet.

Vår planet – den verden vi kjenner og er så avhengig av – er nå avhengig av oss. Jordkloden trenger at vi tenker på glede og harmoni for å opprettholde sin balanse. Etter som media og muligheten til å reise verden rundt har brakt oss kunnskap om hvordan det står til med vår kjære planet har vi sett at kriger, uro, ufred, forsøpling, utbygging osv bare skader planeten vår. Hva skjer egentlig når denne vippehusken tipper helt over og planeten vår er så forurenset og overopphetet av vår uro og vår forsøpling? Jeg tør ikke tenke på det, så jeg bidrar så mye jeg kan. Jeg nyter ofte naturen og tenker gode tanker i forhold til hvor vakkert det faktisk er med alle årstider og alt som spirer og gror rundt meg. Jeg kildesorterer og resirkulerer. Jeg gir bort det andre kan bruke selv om jeg ikke ønsker å bruke det lenger.

balansert verden - balanced planet earth

Kanskje er det sånn at vårt land har vært stabilt så lenge fordi forrige generasjoner husket 2. verdenskrig så godt og så lenge, det norske folk er bygd på stoltheten av “gutta på skauen” noe som gjør at vi fokuserer på stolthet og bragder heller enn bitterhet og uro. Vi har vært og er fortsatt et rikt land, men om vi ikke er varsomme kan vi lett havne i uroligheter. Hvis vi skal dra dagens tekst langt ut på filosofiske tanker så kan det se ut til at 22.7 kan være et utfall av at vi i vårt land har begynt å føle og tenke uro, ufred, fattigdom, rasistiske tanker, og dette gjelder ikke bare etniske nordmenn, dette gjelder også de innflyttere fra andre land som kommer hit. For ikke lenge siden sto det i lokalavisen om hvor synd det er på innvandrere i denne kommunen fordi de ikke får jobb. Vi kan ikke bli en sytenasjon. Vi må ta saken i egne hender og gjøre noe godt for oss selv. Vi må ikke la andre ta over kontrollen av vårt liv, vi må ikke la andre bli syndebukker fordi vi ikke håndterer hverdagen vår selv. Hvis vi vanntrives med det vi holder på med er det vel ikke staten, nav, arbeidsgiver, kjæresten, foreldrene dine eller hvem som helst som har ansvar for at du kommer deg videre og finner på noe som gjør at dagene dine blir bedre? Det er vel opp til deg selv å gjøre noe med det? Jeg har akkurat bestilt meg en bok som jeg venter på, og som jeg gleder meg til å lese; “Det er ikke mer synd på deg enn andre”, vel jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal få ut av den boken, men jeg er sikker på at det er en bok mange med meg kunne ha godt av å lese. Ved at vi blir en sytenasjon, eller en sutrenasjon, så blir landet vårt også preget av det. Omgivelsene våre preges av det. De som er positive av natur blir helt utslitt av å være positive for alle de som ikke er det. Er det riktig å få spy all gallen over på andre? Er det ikke på tide at vi tar skjeen i egne hender og gjør livet vårt, landet vårt, planeten vår til et fantastisk sted å være?

 

– Trinity