Skip to content

Archive for

6
Aug

Dag 30 – Og størst av alt er takknemlighet

Dag 30:

“Mange mennesker, som lever et korrekt liv på alle måter vil forbli fattige fordi de mangler takknemligheten.” (Wallace Wattles, 1860-1911 – Forfatter av klassikeren “Vitenskapen bak å bli rik, fra 1910).

Jeg har ved flere anledninger skrevet om takknemlighet i bloggen min, for jeg praktiserer takknemlighet for å forbedre livet mitt, holdningene mine og handlingene mine. Og det virker. Jeg får stadig mer å være takknemlig for og det er fordi jeg setter pris på den minste ting som skjer rundt og med meg.

For ett års tid siden sto det å lese i Aftenposten om takknemlighet. det var filosof Lars Fr. H. Svendsen ved UiB som skrev følgende:

Filosofer har ofte tillagt takknemligheten stor vekt. Immanuel Kant betrakter den som en «hellig plikt» fordi den utgjør selve fundamentet for velgjørenhet blant mennesker. Spinoza skriver: «Takknemlighet er det begjæret eller iver etter kjærlighet hvorved vi søker å gjøre noe godt overfor den som har gjort noe godt overfor oss, ut fra en tilsvarende følelse av kjærlighet.» Spinoza påpeker hvordan takknemlighet knytter mennesker sammen. Dette gjelder fra de minste ting, som når en fremmed forklarer en veien, til de største, som at man har fått dele mange år av ens tilmålte tid med et annet menneske. Tilværelsen forandrer seg under takknemlighetens synsvinkel. Under utakknemlighetens synsvinkel kan livet vanskelig fortone seg som annet enn en sammenhengende krenkelse, hvor man aldri har fått alt det man har krav på fra verden. Derimot fremstår tilværelsen som en gave under takknemlighetens synsvinkel.

Takknemlighet er den positive følelsen av erkjennelsen av en fordel som du har fått eller vil motta.

Jeg har blitt mer og mer bevisst på kraften i å være takknemlig. Noen ganger kan jeg kjenne følelsen av at folk ser rart på meg, for jeg takker når noen holder opp døren for meg, og når noen slipper meg fram. Jeg takker for de små ting jeg opplever i hverdagen. Kanskje kan det gjøre at jeg blir “mindre” enn alle andre? Selv føler jeg at jeg blir glad av å huske å takke. Jeg tenker at det har litt den samme effekten som et smil. Hvis jeg sender et smil til noen så vil de smile – kanskje ikke tilbake til meg, men når de går videre vil smilebåndet trekkes oppover. På samme måte tror jeg at et enkelt “takk” vil føre til at den som gjorde en ting (kanskje helt ubevisst) vil føle at han eller hun gjorde noe bra. Og å føle seg bra er jo virkelig positivt.

Når du våkner om morgen kan du velge å glede deg over dagen som akkurat har begynt, eller du kan prøve det motsatte en dag og se hva forskjellen blir på de to dagene. Selv når det føles som om livet ikke er så bra kan du alltid finne noe å være takknemlige for, det er jeg sikker på.

forglem-meg-ei-i-all-takknemlighet

Hver eneste dag når kvelden faller på så tar jeg fram min natt-bok og skriver hva jeg har opplevd i dag, og jeg passer alltid på å få med flere ting jeg er takknemlig for. Så fortsetter jeg med å skrive hva jeg ønsker for morgendagen. Dette har ofte en veldig god og beroligende effekt og gjør at jeg sover godt om natten.

Gjør du noen slike øvelser i forhold til takknemlighet? Jeg vet jeg er takknemlig for at du leser det jeg skriver, og jeg er veldig takknemlig for at jeg kan skrive. Jeg liker å skrive og jeg liker å drive research. Så er jeg takknemlig for at jeg stadig blir flinkere og flinkere til å fotografere, og skriver for morgendagen at jeg må få mulighet til å delta på fotokurs eller foto workshop i den nærmeste framtid.

 

– Trinity