Skip to content

Archive for

4
Aug

Dag 28 – Hvis tid og størrelse ikke eksisterer

Dag 28:

Tid og størrelse eksisterer ikke i Universet. Det er like enkelt å fjerne en kvise som en sykdom. Prosessen er identisk, forskjellen er tankene våre. Så hvis du har tiltrukket deg en lidelse, reduser den til en størrelse av en kvise i tankene dine og la alle negative tanker fare, så fokuserer du på perfekt helse.

Salvador Dali klokke

Tid er et abstrakt begrep, og hvis det ikke eksisterer – så betyr det at jeg alltid kommer til å få gjort det jeg skal. Min “livsoppgave” på jorden vil bli fullført, og jeg vet ikke hva oppgaven er ei heller når den skal bli eller ble fullført. Tid er bare noe som preger hverdagen for å rekke alt vi skulle gjort – alle de små tingene, som til syvende og sist kanskje ikke betyr noe som helst.

Ring størrelse

Størrelsen på ringen avhenger av fingeren som skal bære ringen, men ringens vekt i gull og edelstener skal ikke telle?? Vel, kanskje størrelse teller litt.

size_does_NOT_matter_at_all

Så hvis størrelse er et abstrakt begrep så vil jeg velge å ha en annen størrelse enn det jeg har i dag. Først skrev jeg at jeg vil velge å være en annen størrelse enn den jeg er, men da kjenner jeg at jeg ikke har lært noe disse dagene. Jeg definerer meg ikke som størrelse, eller som stygg, eller noe annet negativt legner. Jeg forsøker å definerer meg som kvinne, smart, morsom, intelligent osv – så nå skal jeg igjen prøve “BRA” boken til Mia Törnblom.

Det er veldig vanskelig for meg å se for meg at hverken tid eller størrelse eksisterer. Jeg forsøker å lære sykepleierstudentene at de aldri skal vise pasienene sin tid. De skal aldri fortelle pasienten at de har dårlig tid, og når de er innom hos pasienten skal denne få følelsen av at han eller hun er den eneste som er viktig for sykepleieren i dag. Selv om sykepleieren har kjempe dårlig tid, skal det aldri skinne igjennom når hun/han står ved pasientens seng/stol. Hvis sykepleieren har noe annet som haster må hun/han, på en tydelig måte fortelle at hun/han holder på med noe akkurat nå, men at hun/han vil komme tilbake innen et gitt tidspunkt, OG da må sykepleieren gå tilbake innen avtalt tid. Jeg kan kunsten å stå og være veldig tilstede mens jeg på innsiden stresser livet av meg. Jeg husker spesielt én gang – da ble et møte over to timer lengre enn planlagt. Jeg hadde (klok av erfaring) betalt parkering 1 time lengre enn møtet skulle rekke, så den siste timen skal jeg si deg jeg var stresset for å få parkeringsbot, men INGEN av de tilstedeværende hadde noen mistanke om at jeg var stresset og veldig bekymret for å få den boten.

Greier du å se for deg livet der tid og størrelse ikke eksisterer?

 

– Trinity