Skip to content

Archive for

23
Jul

Takk og pris for frivillig hjelp, både privat og offentlig.

Jo mer jeg ser på nyhetssendinger utover dagen, jo mer rørt blir jeg når jeg ser alle som stilte opp i går, og i dag.

Forbipasserende som stopper opp og tar vare på hverandre i gatene rundt Regjerningsbygningen.

Medmennesker etter bombingen i Oslo

Mennesker som dro til Blodbanken for å gi blod, i tilfelle det skulle trenges store mengder blod.

Privatpersjoner som kom til Utøya med båtene sine for å hjelpe til. Båtførere som satte eget liv i fare ved å kjøre nærme øya for å prøve å plukke opp ungdommer på flukt fra desperadoen.

frivillige privatpersoner setter livet på spill for å hjelpe

Jeg blir ydmyk og stolt når jeg ser hvordan mennesker, helt fremmede for hverandre, bare stiller opp og hjelper til. Jeg blir om mulig enda mer ydmyk når jeg hører om ungdommer som svømmer over sundet mellom Utøya og fastlandet med sine skadde kamerater på ryggen. Jeg blir helt målløs når jeg hører hvordan ungdommene har tatt vare på hverandre.

Mennesker fra nær og fjern viser sin sympati og medfølelse. Nordmennene i Tour de France sykler med sørgebånd i dag. Vi bryr oss. Flere uttrykker sin medfølelse i alle former for sosialemedier. Dj Don Martin, rapperen fra Gatasparlament snakker om at “nettopp hat og fordommer stod bak drapene i går, mer hat og fordommer gjør verden verre. Kjærlighet, respekt og likeverd er eneste medisin.” Og det er nettopp det vi gjør ved å være medmennesker og hjelpe og støtte hverandre i tragedier, både små og store. Maria Mena synger idag “Mitt lille land” og det er utrolig vakkert gjort. Jeg ser hvor engasjert hun er i alt som skjer, fantastisk.

Jeg ser hvordan frivillige privatpersoner stiller opp sammen med frivillige hjelpeorganisasjoner, prester, brannmenn, politi, ambulansepersonell, dykkere, helikoptrene, helsepersonell og sikkert enda flere. Alle stiller opp. Alle har holdt på i timesvis, og viser en fantastisk utholdenhet. Jeg har selv vært med på traume-øvelse, men jeg vet at det kan ikke sammenlignes med virkeligheten over å finne og hjelpe de som er hardt skadd, i sjokk, er døde. Dere gjør alle en fantastisk innsats. I min bok og på min blogg er dere alle helter!

ekte politi settes i land på utøya

Jeg kan aldri, i min villeste fantasi, forestille meg hvordan det har vært for de involverte. Den angsten de har blitt utsatt for. Jeg kan ikke en gang tenke meg hvordan det er å gå rundt å ikke finne mine kjære. Det er ikke mulig å sette seg inn i deres situasjon, uansett hvor mye jeg ville ønske det. Jeg kan bare uttrykke min dypeste kondolanse for de berørte.

Jeg er stolt over å være norsk. Jeg føler meg fortsatt trygg i landet mitt. Ingen skal skremme oss.

Hvis jeg hadde vært i nærheten av Oslo sentrum eller Utøya i går, så vet jeg at jeg hadde hjulpet de det var mulig å hjelpe, men det er alltid lett å si når en sitter langt unna.

image

For at vi alltid skal være beredt, kan alle gi sin hjelp – allerede etter helgen. Gå til ditt lokale blodgiver-senter og gi blodet ditt. Enda bedre bli benmargsdonator og skriv deg opp som organdonator.

 

– Trinity

23
Jul

Nasjonalisme og tomhet

I morgest våknet jeg til nyheten om at minst 84 er drept på Utøya, og tallene kan enda stige. Jeg ble helt nummen, sjokkert og føler en stor tomhet inni meg nå. Samtidig kjenner jeg en styrke. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg vil så gjerne gjøre noe. Jeg vil ikke være nummen og stille.

For meg er nasjonalisme ikke å skade og drepe våre egne. Nasjonalisme for meg er det vakre bildet jeg finner på min Facebook side, når jeg ser mine venner engasjere seg for å ta godt vare på hverandre. Vi viser sympati med å hedre vårt vakre flagg. Står sammen og viser styrke.

sympati og støtte på facebook

Nasjonalisme for meg har ingen ting med kirkebranner og drap av våre ungdommer å gjøre. Nasjonalisme for meg er tanken på “gutta på skauen” som gjør alt de kan for å holde nordmenn trygge. Jeg har nasjonale føleler overfor landet mitt, flagget mitt, språket mitt. Jeg er stolt av å være norsk. Jeg vet jo at definisjonen på nasjonalime er en politisk ideologi som sier at hvert folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stat. Men min følelse av nasjonalisme er noe helt annet.

Norge er et land med høy toleranse for mennesker. I min ungdom var det mye snakk om høyreekstreme og nynasistiske grupper i Norge, jeg kan huske den frykten jeg hadde for disse menneskene med så ekstreme måter å utleve sin tro og sine meninger på. Jeg kan ofte huske at jeg tenkte at de forstår virkelig ikke hva det er snakk om. De har ingen tanker i hodet sitt om det som livet virkelig handler om. Etter frykten i ungdommen dukket ofte tankene om at de er “blonde” opp. Jeg husker bråket som var på Hokksund, i Brummunddal og det skapte frykt. I våre naboland Sverige og Danmark har de hatt store opptøyer de siste år hvor høyreekstreme har vært involvert. La oss reise oss – allerede i dag – og si at vi vil ikke tillate det her i Norge!

norsk flagg

Er det da slik at den nasjonalistiske følelsen til høyreekstreme egentlig er tomhet og ensomhet? At de må utøve vold mot andre for å kjenne seg sterke? Da fordømmer jeg nasjonalismen helt og holdent og vil finne et annet begrep for den gode følelsen jeg har over å være norsk.

Jeg kan ikke forstå at noen snakker om at vi må fortsette å være politisk engasjerte, jeg tror det vil bli enda større engasjement i Norge etter dette. Skal vi nekte ungdommene våre å delta pga en hendelse som dette? Ville vi tatt alle barna ut av skolen hvis Anders Behring Breivik hadde skutt rundt seg på en skole? Nei, det hadde vi ikke. Og vi skal ikke la han, eller noen andre (media?) skremme oss fra å engasjere oss i politiske eller andre organisasjoner.

Når jeg nå kom inn på skyteepisoder på skoler, så ser jeg at hendelser, særlig i USA, der ungdommer kommer inn på skoler og skyter medelever blir småtterier i forhold til det Mr Breivik gjorde da han ankom Utøya og AUFs sommerleir. Ungdommene hadde ikke en sjanse mot denne voksne, gale mannen. Og hva må han ikke ha tenkt der han dro mot Ringerike etter å ha sprengt store deler av regjeringens lokaler og Oslo sentrum i filler? Jo, han må være en psyk mann, en kalkulerende fyr, et monster.

Jeg føler en tristhet når jeg tenker på alle som er involverte i disse hendelsene. Hva kan jeg bidra med?

Alle politikere i Norge stemmer sammen i; “I dag er vi alle AUFere” – og jeg kan godt stemme i sammen med dem.

Rose

 

– Trinity

23
Jul

Dag 16 – Tiltrekking

Dag 16:

Mange av oss ble opplært til å sette oss selv sist, og som en konsekvens av det tiltrakk vi følelsen av å være uverdig og underkjent. Etterhvert som disse følelsene festet seg i oss, fortsatte vi å tiltrekke oss flere livssituasjoner som ga oss følelser av å være mer uverdig og ikke nok. Du må endre denne tenkemåten.

god selvfølelse og god selvtillit gir helhet

Jeg tror ikke jeg er opplært til å sette meg selv sist, men jeg har gjort det hele livet. Jeg er nok mer opplært til å være en sterk kvinne som kan greie nesten alt selv – om jeg vil. Jeg ble opplært til å gjøre husarbeid og skifte lyspærer og dekk på bilen. Jeg måtte vise at jeg kunne være helt uavhengig av en mann, at jeg skulle velge en mann fordi jeg ville ha en mann, ikke fordi jeg måtte ha en mann.

Alikevel greide jeg å lære meg selv å sette meg selv sist, jeg hjalp alle andre først. Jeg kunne nemlig alt mulig. Jeg er en handy-woman og en omsorgskvinne. Jeg har kanskje aldri kjent etter hva som er mine behov og drømmer – og nettopp derfor er det lett å havne sist. Så ikke bare må tankemåten endres, men jeg må faktisk bruke tid på å finne ut hva jeg vil. Ikke hva jeg tror alle andre har behov for. Jeg må kanskje også slutte å tilby meg å hjelpe til – jeg må la andre spørre om hjelp – og da vil jeg jo selvfølgelig hjelpe til – for det er det jeg er flink til.

Vel, jeg håper flere enn meg får seg noen tankevekkere gjennom disse dagene.

 

– Trinity

23
Jul

Anders Behring Breivik, om du har gjort det de sier du har gjort skal du vite; – Vi vil ikke la frykten styre oss

Mørke skyer inn over byen med det store hjertet, Oslo

Mørke skyer inn over Oslo

Mørke skyer rullet inn over Oslo og Utøya igår ettermiddag. Mens vi satt som lenket til tv og internett for å få med oss det som er helt uvirkelig. Vi er rammet av terror. Grusomme handlinger har skjedd mot Norge, mot privat personer og ikke minst mot ungdommer og deres familier.

Stortinget, Oslo

Det er viktig at vi nå står sammen og støtter hverandre og kommer oss gjennom det som har hendt. Stortinget og resten av det politiske Norge vil nå handle til vårt beste. Nå har vi blitt oppfordret til å holde oss hjemme, bort fra Oslos gater i kveld, og ut fra hva som rapporteres på nyhetssendingene har vi tatt denne oppfordringen. Det er klart at det letter arbeidet for de som nå har begynt oppryddingen i hovedstaden vår. For noen flittige mennesker er allerede i gang med å få alt tilbake på rett kjøl.

Vi må ikke la frykten råde over oss nå, med tanke på hva jeg har blogget om de siste dagene så er det viktig å ikke tenke hat, frykt, usikkerhet. Selvfølgelig skal vi få tenke sorg, men sorgen skal alltid gå over i gleden.

Vi får dresse oss opp og ta igjen Oslo, byen vår med det store hjertet. Vi skal tenke modige, sterke tanker – for vi er modige og sterke og vi er et samlet folk. Når vi kobler oss på Universet med modige og sterke tanker vil vi få mot og styrke til å stå samlet og finne den eller de som står bak det hele og gi dem den straffen han eller de fortjener. Jeg ser på Facebook og Twitter at det har dukket opp et navn, Anders Behring Breivik, det var ikke vanskelig å legge 2 + 2 sammen etter at media publiserte adressen til den siktede som sitter i avhør. Politiet oppga tross alt alder, etnisitet og at de hadde gått inn i boligen til vedkommende. Han kaller seg selv nasjonalistisk, men hvorfor går han da til angrep på sine egne landsmenn?? Det skrives at han ikke er psykisk syk, men jeg kan ikke forstå at det går an å gjøre sånne ting med viten og vilje. Jeg føler sympati med hans familie, de kan heller ikke ha det lett i kveld.

Jeg kjenner takknemlighet til de restauranter, klubber osv som holder stengt i hovedstaden i kveld. Det er å vise at vi bryr oss om de som er rammet. Dessuten vet ingen om det vil skje mer. Stemningen i Oslo i kveld er nok preget av sjokk, uforståelse og tristhet.

Stor respekt til alt helsepersonell, politi, brannberedskap og annet involvert redningspersonell i Oslo idag. Å være satt i alarmberedskapen "worst case scenario" er virkelig ingen spøk. Må dere alle være trygge og sterke nå, og støtte hverandre etterpå. Vi må ikke glemme å vise disse omsorgsfulle menneskene omsorg.

Hvil i Fred

Min dypeste medfølelse til alle de som er blitt rammet av de grusomme handlingene, denne tragedien som har rammet oss alle. Må Gud være med oss alle og gi oss styrke.

Jeg kan virkelig ikke forstå hva meningen med å ta ungdommene som var på leir var. De var helt hjelpesløse på den lille øya i Tyrifjorden. Utøya vil aldri bli det samme igjen. Det er én ting å vise sin misnøye med å gå til angrep på de som regjerer, selv om jeg ikke syns det er en god løsning på problemer heller. MEN barn og ungdommer… Nei, jeg er målløs, sjokkert og trist. Jeg nekter å være redd. Jeg nekter å la noen ta fra meg gleden av å like Oslo. Oslo vil alltid være byen i mitt hjerte. Jeg nekter for at noen skal true oss til å la barna våre være inne og spille dataspill hele tiden for det er eneste gangen vi virkelig vet hva de holder på med. Jeg vil at barna våre skal oppleve den friheten jeg er vokst opp med. Den tilliten og tryggheten jeg følte som barn, DEN vil jeg at barna skal oppleve. Det at de våger å klatre i trær, bli skitne på klærne og få blåmerker i lek og utfoldelse, INGEN skal få bestemme at vi skal være redde i vårt land. Vi bor i Norge, et av de beste land å bo i.

 

– Trinity