Skip to content

Archive for

12
jul

Dag 5 – vær god mot deg selv

image

Dag 5:

Hvis du ikke er fornøyd med- og føler negative føleler overfor kroppen din, så er det sterke følelser og du vil fortsette å tiltrekke deg negative følelser overfor kroppen din.

Du vil aldri kunne endre kroppen din om du er kritisk til den og finner bare feil og mangler ved den, fakta er at du vil tiltrekke deg mer vekt, eller kviser/ fett hår eller hva det er du er misfornøyd med.

Sett  pris på- og velsign hver kvadrat milimeter av kroppen din. Tenk på de positive tingene ved deg selv, det du er fornøyd med.

Når du tenker perfekte tanker, når du føler godhet for deg selv og kroppen din, DA er du påkoblet frekvensen til Universet, som også er linken til din idealvekt, ditt kroppsideal. Da først tilstreber du perfeksjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Heldigvis har jeg noen få ting ved meg selv jeg liker, så kanskje jeg kan greie å få til denne øvelsen. Jeg er veldig takknemmelig for at jeg liker noen deler av meg selv. Jeg er fornøyd med øyenfargen min. Øynene mine er dypblå, nesten sorte. Det er mange som har trodd at jeg har brune øyne, men de er virkelig så blå som det går an. Hendene mine er fine. Jeg er sterk. Har lange, smale ben med perfekte tær. Nå skal jeg forsøke å sette pris på disse gode følelsene jeg har i forhold til disse delene av meg selv. Kanskje greier jeg å slutte å tenke på det jeg ikke er så fornøyd med – og vips vil kroppen min føles annerledes? Vel, det er her skeptikeren kommer inn, og jeg vil ikke være skeptisk – for jeg har før opplevd at positivitet fremmer positivitet.

Russ'90

Kjenner du noen som er helt fornøyd med kroppen sin? Det gjør ikke jeg. Jeg har venninner som knapt er innenfor normalvekt, i forhold til bmi, som klager over et gram for mye hist og her – noe som er veldig slitsomt å høre på når jeg sitter der med min altfor omfattende overvekt. Hva er det folk tenker på? Prøver de å si noe til meg, indirekte? Eller føler de seg veldig tjukke når de er sammen med meg? Jeg skulle ønske jeg var modig nok til å ta det opp, fortelle hva det gjør med meg når de snakker om det. Jeg er bare ikke den beste til å våge å ta opp det som er ubehagelig. Jeg har venner som er mye tynnere enn meg, men som spiser opptil tre ganger så mye, de er ikke i mer aktivitet enn meg heller – så klart det føles urettferdig. Kanskje de tenker flere gode tanker om seg selv, enn det jeg tillater meg? Jeg ønsker å snakke om helt andre ting enn helse, kosthold etc når jeg møter andre, men av en eller annen grunn blir ofte det fokus – så jeg får kanskje prøve å tenke på hva jeg vil snakke om for da blir det sånn? Smilefjes som blunker

– Trinity