Skip to content

Archive for

6
jun

Å våkne med tannverk – uten tannlege i nærheten…

tannverk

Jeg liker ikke å gå til tannlegen. Helt til nå har jeg gått til verdens vakreste, morsomste, flinkeste og veldig omtenksomme tannlege, nemlig tannlege Elisabeth Aurstad Riksen. Hun har de nydeligste øynene å kikke på når du ligger der og gaper – hun er dessverre i Oslo!

Oslo er for langt unna når tannverken virkelig står og banker på. Så da var det bare å google og finne en ny tannlege. På lykke og fromme. Han må gjerne være dr Victor Frankenstein i dag… For jeg trenger hans hjelp.

ny_tannlege

Etter å ha ringt Horten tannlegesenter høres det positivt ut. Tannlegen Gunnar har tid til å se meg Smilefjes om et par timer. Takk og pris!

Sommerfuglhjerte

Nå fikk jeg sommerfugler i magen også, men det skal jeg ikke klage over. Best å døyve det hele med 1 g Paracet og 400 mg Ibux. Den perfekte blandingen mot tannverk og andre smerter – og det tar sikkert knekken på sommerfuglene i magen også.

Sånn kan det gå når Karius og Baktus har sluppet inn i munnen min.

kariusbaktus

Om et par timer så håper jeg det hele er over og at tannlegen var veldig hyggelig og flink. Jeg håper jeg kan greie å jobbe igjen og slippe å være sur og grinete fordi jeg har vondt i munnen min (og i øret).

Da vil jeg smile så bredt jeg bare kan, hele dagen lang Smilefjes med åpen munn

 

– Trinity

6
jun

Tro

6.6: “Jeg skal vedde på at når du kommer deg ned på de stive knea dine for å plage Gud, kommer han til å g å på do og smelle igjen døra etter seg. Det er det han mener om deg og bønnene dine (Zora Neale Hurston).

Mange av oss som gjør for mye har for lengst forkastet barndommens “Gud” og ikke funnet noe å erstatte “Ham” med. Påkalte vi “Ham?”, var vi sikre på at han “gikk på do” og smelte igjen døra. Braket av den døra som en gang slo igjen, ha gjenlydt gjennom ensomheten vår. Vi var overlatt til oss selv. Vi måtte klare oss selv. Vi har visst alltid tenkt enten/eller. Når barndommens Gud ikke gjorde nytten, ville vi ikke ha noe å gjøre med noen form for spiritualitet. Men det virkelige tapet er jo at vi har mistet kontakten med vår egen spiritualitet. Vi trenger tid til å be, meditere og reflektere over hvem vi er. Tar vi oss tid til det, oppdager vi at det finnes noe hinsides oss selv.

Jeg har ikke lett for å tro. Som oftest står tankene i veien. “