Skip to content

Archive for

23
Jun

Nr 3. Perfeksjonisme/ Sommel

“Jeg vet at om jeg bare gjør det én gang til, skal jeg få det til (Anonym).

Og én gang til, og én gang til, og én gang til. Perfeksjonisme er en vanskelig, for ikke å si umulig oppdragsgiver. Dessuten er det en utvendig måte å derinere såvel oppgaven som oss selv på, og har kanskje ingen ting å gjøre med hva oppgaven egentlig går ut på, eller hvem vi egentlig er.

Perfeksjonisme kan faktisk brukes til å hindre oss i å gjøre noe som helst. Hvis noe skal gjøres helt perfekt, er det da noen vits i å prøve seg? Perfeksjonisme og sommel går hånd i hånd, og de utretter ingen verdens ting.

Vi må huske at det er vi som skal utføre den ventende oppgaven, og det vi har å stille opp med er oss selv, vår fagkunnskap og erfaring, og vår kreativitet. Hva mer kan man forlange?

La meg ikke be om mer i dag enn at jeg tar med meg alt jeg har til hver oppgave som venter meg.”

22
Jun

Nr. 2 Forvirring

“Det var et fryktelig forræderi – desto verre fordi han (hun) ikke kunne fatte hva det var som var forrådt (Ayn Rand).

Noe av det mest karakteristiske ved et avhengighetsforhold er at en føler seg forvirret. Vi har lært at vi må være logiske og fornuftige, og vi prøver så godt vi kan. Likevel skjer det så mye med oss som er meningsløst. Vi blir forvirret og frustrert og setter enda mer inn på å forstå. Vi tror at om vi bare skjønte hva som foregikk, ville vi føle oss bedre, og da kunne vi takle situasjonen.

Gjennom vårt arbeid for å komme ut av dette har vi lært at hvis et menneske eller en gruppe fungerer tvangsmessig, er det ingen mening i det. Vi skjønner ikke hva som foregår, for det er galskap. Det er og blir ubegripelig.

Når noe er ubegripelig, er det best å overlate det til en høyere kraft og gå videre.”

21
Jun

Hvetefrie muffins/ rundstykker

Etter å ha sett en del på oppskrifter for lavkarbo, har jeg forsøkt en del mer mat igjen. Lavkarbo gjort enkelt og LCHF bloggen har mye interessant å se på. Både middag, bakst, kaker og mye annet hvis du skulle være interessert i mer om mat uten hvete og andre karbohydrater. Jeg er ikke på lavkarbo-fettrik diett, til det har jeg oppdaget en avesjon til fett som gjør at jeg ikke, under noen omstendighet, greier å putte mat i munnen om den har for mye fett i seg. Dette handler kanskje om at jeg heller aldri spiser saus, rømme, youghurt og lignende (så fremt det ikke er “biter” som er tyggbare i). Jeg liker ikke konsistensen på ost heller. Pussig fenomen igrunn, har ikke møtt noen andre som har det på samme måte.

Jeg har savnet brød lenge, og prøvd å bake litt av hvert, men nå har jeg funnet noen utrolig gode rundstykker/muffins.

3 egg
25 g mandelmel
50 g solsikkekjerne-mel
25 g linfrø-mel
100 g revet gulost, ridderost eller fetaost og fersk spinat
1 ts bakepulver
50 g smeltet smør

Pisk eggene lett. Smelt smør. Mal mandler, solsokkekjerner og linfrø til mel, og riv osten.

fra kaffekvern til mandelkvern

Jeg gikk til anskaffelse av en kaffekvern og døpte den om til mandel- og frøkvern. Jeg har forsøkt å gå til den anskaffelsen før, men blitt frafådet å bruke kaffekvernen til andre ting enn kaffebønner. Kaffebønner er ikke så harde som mandler og nøtter og ikke så fete som frø og nøtter, men jeg bestemte meg for å kjøpe en billig variant som jeg heller får bytte ut med jevne mellomrom hvis det skulle bli nødvendig. Det beste er at den iallefall virket veldig godt for å lage mandelmel – så nå er jeg i gang med å eksperimentere med mer baking og matlaging uten hvetemel.

IMG_1512_thumb[5]

IMG_1513_thumb[4]

Jeg bakte dem for å ha brød til middagen, siden jeg prøver å holde meg helt unna hvetemel sliter jeg med å finne noe å spise. Men om magen min er syk og ikke tåler maten jeg har gitt den før, gjør jeg et tappert forsøk på  å være snill mot den.

Jeg har nå vært hos to homeopater, én lege, én ernæringsfysiolog og én helhetsterapeut som alle er sikre på at jeg har noe de kaller lekk tarm syndrom. Jeg holder på å finne ut hva dette betyr for meg, og kommer sikkert til å skrive om det når jeg er klar for det. Fram til da får jeg holde meg unna de tydeligste matvarene jeg ikke skal ha. Så ber jeg til den høyere makt om at jeg skal bli kvitt det og få tilbake et normalt liv. Inntil da håper jeg på støtte og hjelp fra de jeg har rundt meg, samt forståelse for mine underlige matvaner for tiden.

 

– Trinity

21
Jun

Nr 1. Kreativitet/ Alenetid

Boken kommer med 15 ekstra meditasjoner – i tillegg til de daglige meditasjonene. Jeg kommer til å legge inn disse også nå som jeg har lagt ut hver eneste dag i et år.

“Jeg kan alltids la meg avspore av kjærlighet, men jeg ender med å bli sugen på min egen kreativitet (Gilda Radner).

Det finnes ingen ting i livet som kan erstatte kreativitet – ikke arbeid, ikke kjærlighet, ikke barn – ingen ting. vi kan være kreative på alle disse områdene, men i tillegg må skaperkraften få utløp for sitt eget inntrykk.

Uansett hvor interessant og utfordrende arbeid vi har, og hvor kreative vi enn er i arbeidet, trenger vi tid til stille ettertanke for å øse av de dype kildene i vårt indre og se hva som rører seg der. det finnes ikke noe som kan erstatte skaperkraften, og vi øser best av den når vi er alene.

Jeg liker måten Gilda Radner sier det på:

Jeg ender med å bli sugen på min egen kreativitet.

20
Jun

Alternativ pizzabunn

Som jeg savner brød. Selv om jeg vet at jeg ikke skal spise hvetemel av noe slag har jeg fortsatt ikke blitt kvitt “abstinens-følelsen”. Når barna spiser pizzabunn og jeg spiser “fake-pizza” så frister det noe vanvittig. Men sist jeg smakte på litt av juniors bunn så smakte det meg ikke i det hele tatt. Så øynene og hjertet rotter seg sammen mot meg Smilefjes som blunker

Vel den ser ut som pizza, men den smaker ikke helt det samme. Her har jeg funnet oppskrift på pizzabunn. Jeg vet ikke hva jeg gjør feil, men et eller annet er det. For den blir veldig myk og konsistensen er nesten som en tykk pannekake. Kanskje hadde jeg for mye fyll på, så neste gang reduserer jeg fyllet. Forsøker å forsteke bunnen og håper på et litt beder resultat.

2 egg

1krm salt

3 ss olivenolje

1 dl vann (eller fløte)

3 ss fiberhusk

Bland sammen  egg, salt olje og vann/fløte og rør inn fiberhusken.  La deigen stå og svelle 1-2  minutter.  Spe med mer veske om det trengs.  Kjevle ut/ Kna ut deigen på bakepapirkledd plate og fyll den etter ønske (her forsøkte jeg et bakepapir som skal gjøre maten sprøere, men da gikk det nesten ikke å ta maten av papiret).

pizza uten hvete

 

– Trinity

20
Jun

Forventninger

20.6: “Livet har ingen forpliktelse til å innfri våre forventninger (Margaret Mitchell).

Forventninger er drepende! De er som skapt til å bringe skuffelser. På grunn av våre forventninger hender det ofte at vi ikke enser hva som egentlig skjer i en situasjon. Vi er så bundet til hva vi tror skal skje, eller hva vi ønsker skal skje at vi ikke får med oss det som virkelig skjer.

Mangt et mulig forhold har vært dødfødt, fordi vi var så altfor oppsatt på å få det til å bli et forhold.

Forventninger opprettholder også illusjoner. Vi forventer noe av noen, så overfører vi forventningene til den andre og begynner å reagere som om forventningene var virkelighet. Forventninger og forestillingen om å ha kontroll henger nøye sammen.

Når vi henger fast i våre egne forventninger, går vi som regel glipp av det som virkelig skjer… med andre ord, livet!”

19
Jun

Praha – alle byers mor

I Pinsen var jeg så heldig – jeg fikk meg en langweekend i Praha, alle byers mor.

Praha

Jeg var ikke så begeistret i forkant, hadde ingen forventninger eller tanker om hva jeg skulle oppleve. Jeg skulle dra nedover med mitt digitale speilreflekskamera og bare ta det piano. Før jeg dro kjøpte jeg et par bøker om Praha, for jeg liker å være forberedt når jeg reiser. Denne gangen rakk jeg ikke å lese bøkene før jeg dro, så jeg følte meg litt blank når jeg ankom.

Så jeg trakk pusten og bestemte meg for å gå til venstre ut fra hotellet og håpe på at jeg skulle møte noe spennende. Dette viste seg selvfølgelig å være i motsatt retning av gamlebyen, på vei ut fra det jødiske området, bort fra elven, og akkurat i utkanten av det som pulserer midt i byen. Siden jeg ikke hadde spist noe særlig fant jeg ut at jeg ville sette meg ned på en fortausrestaurant og fant en der det var et bord ledig. Jeg satte meg ned, og oppdaget at det var en italiensk restaurant. Så begynte jeg å tenke på hva jeg ville spise. Sjekket menyen, men ble ikke veldig fristet av noe. Så tenkte jeg at jeg fikk se meg litt rundt, hva spiste de andre? Jeg skjønte fort at det var dagens spaghetti de satt og koste seg med. Og med den søte stemmen til en veldig god venninne i bakhodet som sier: “I Spania lønner det seg alltid å bestille “dagens rett (plato del dias)” til lunsj.” – og det gjorde det i Tsjekkia også.

lunchpasta_con_salma

Spaghettien var virkelig al dente. Laksen smakte fortreffelig med det tilbehøret som var sammen med (ruccola, basilikum og tomater).

Dette måltidet skal jeg nok huske resten av mitt liv.

Tsjekkisk mat er som god gammeldags norsk husmannskost. Grillede griseknær sto høyt i kurs i Praha. Jeg smakte ikke på dem. De ble servert med to sorter surkål og dumplings – som er kokt brød, og i noen tilfeller en form for klubb/kumle/potetball. Alt dette er det jeg kategoriserer som tung mat, så jeg holder med Jahn Otto Johansen som foreslår å finne en god salatbar i ny og ne når du besøker Praha.

Jeg fant en koreansk restaurant også, maten var god, men ikke som den koreanske maten jeg har fått servert i Oslo.

Koba_koreansk_Praha

Jeg hadde en del tid for meg selv, så jeg fikk kjørt litt trikk, noe jeg virkelig setter stor pris på  å kunne gjøre. Det er godt utbygd offentligtransport i Praha, jeg reiste både med buss, trikk og t-bane. Alle ruter gikk så og si kontinuerlig gjennom dagen. Jeg ventet aldri mer enn 5-7 minutter før jeg kom meg avgårde.

Trikk_Tram_PrahaTomas Bican Tram

Så ble det tid til litt sightseeing, dette gjorde jeg noe på instinkt og noe ut fra boken til Jahn Otto Johansen. Det er noe av det flotteste jeg har opplevd; å bruke en ordentlig reisebok i stede for disse reise guidene. Jahn Otto Johansen skriver godt og historiene han skriver er veldig interessante å lese samtidig som jeg opplever det jeg leser om.

jahn otto johansen

Samtidig begynte jeg å lytte til Franz Kafka på lydbok, jeg hørte på “Prosessen”. Dette gjorde opplevelsen av Praha veldig interessant. Det er første gangen jeg utforsker en by eller et sted på denne måten, men jeg er sikker på at det ikke er siste gangen.

Franz_Kafka

Det sto Franz Kafka på denne statuen. Og siden jeg akkurat har begynt å lese/ høre på hans skrevne ord så vet jeg enda ikke hva den skal forestille.

sodiak_uret

Zodiak Uret på Gamletorget i Praha er verdt å beskue. Den er fargerik og vakker, jeg greide ikke å tolke den mens jeg sto der, men når jeg så på bildene mine i etterkant så skjønte jeg at den symboliserer både time, minutt, måned – eller stjernetegnet vi er inne i nå. Hver hele time kommer det figurer ut av klokken og da stopper mengder av turister opp foran klokken. Fra øverst i klokketårnet sto det også en trompetist og spilte livlige toner samtidig.

Karlsbroen

Karlsbroen, Charles bridge eller Karlov Most – det er snakk om den samme gamle broen som går over elven Moldau. Dette bildet ble nok tatt da det var blitt litt for mørkt å fotografere uten tripoden, men lyset ble veldig vakkert så jeg tar det med og viser det fram alikevel.

St.Vitus Katedralen

St. Vitus Katedralen som er en del av slottet som ruver i høyden over Praha, ble påbegynt bygd i år 925, den første kirken var også tilegnet Vitus. Praha har en veldig rik historie. Mange bygninger er bevart gjennom årene – da de ikke ble hardt rammet under verdenskrigene og komunistene ikke rev ned de gamle bygningene under okupasjonen etter 2. verdenskrig.

Vitus katedralen

Inne i St. Vitus katedralen er det utrolig flott. Høyt under taket. Fargene som kommer inn gjennom de store glassmaleri-vinduene er et spill på vegger og tak.

Den_siste_hvile

Inne i katedralen hviler flere av de store lederne av Praha, Tsjekkia.

inspeksjonsrunde

Utenfor katedralen, på slottets område patruljerte gardister. Tsjekkias president holder til i slottet nå.

Prahas_tiggere

Praha var heller ikke uten tiggere, men de var ikke påtrengende og de vistes nesten ikke. Dette var en typisk stilling å se tiggere i. På kne og albuer med hodet vendt ned, mens de hadde en kopp eller en lue i hånden. De sa ikke noe, de så ikke på meg med store triste øyne og plaget ingen der de satt og tagg. Skjønt mitt hjerte ble oversvømt av denne ydmykende stillingen, så de oppnådde nok mye mer enn de tiggerne vi finner i Norge (Oslo).

jødisk_gravplass

Den jødiske gravplassen, der det skal være rundt 12000 gravsteiner, den eldste fra 1439 og den eldste fra 1787. Jeg gikk ikke inn der for det var stapp fult av turister hele tiden, så jeg snek meg til et bilde etter stengetid.

hestedrosje

Flere avlternativer til å gå rundt i byen kan du finne i sentrum. Både hest, veteranbil, sykler (i flere varianter) og segways. De som brukte segway hadde orange vester/ jakker på seg og var godt synlig i trafikken. Neste gang jeg skal på reise skal jeg se på muligheten for å prøve en sånn.

segway_prahasegway_x2

Dette var den kuleste sykkelen i bybildet. Det var en som styrte – han som sitter i kjøreretningen, de andre hadde bare pedaler og holdt seg fast i et fast styre. Det var virkelig mye latter og spetakkel når de syklet rundt, for ingen av de turistene som var med sykkelen syklet i kjøreretningen Smilefjes

alternativ framkomst

 

Takknemlig for en flott helg i vakre Praha!!

– Trinity

19
Jun

Å akseptere seg selv

19.6: “Ikke gjør noe fordi det er moralsk eller prisverdig eller edelt å gjøre det; ikke gjør noe fordi det virker riktig å gjøre det; gjør bare det du må gjøre og som du ikke kan få gjort på noen annen måte (Ursula K. Le Guin).

Vi er så vant til å gjøre det andre venter av oss, eller å gjøre det som er riktig, eller det vi får ros for, at Le Guins ord om bare å gjøre det vi må gjøre og ikke kan få gjort på noe annet vis, virker helt urealistisk. Vi tenker: Det kan hun si, som er forfatter og disponerer tiden sin selv.

Men hva er det hun ønsker å si oss? Vi kan jo godt innrømme at vi har gjort mange ting i feil hensikt, og smerten over vår rettskaffenhet, “edelhet”, og behov for ros kjennes ofte som et stikk i hjertet. Ofte er det slik at når vi gjør noe fordi det virker bra å gjøre det, kaster vi bort både vår egen og andres tid.

For en lettelse å tro at vi er bra nok akkurat som vi er, og at vår spesielle måte å utføre en oppgave på er akkurat som den skal være.

Jeg vil holde fast på disse tankene. Når alt kommer til alt, hvem ellers kan bidra med det jeg kan?”

18
Jun

Å leve i nuet

18.6: “Jeg vet løsningen. Når vi får en verden hvor alle lever i nuet, uten skygger fra fortiden eller skyer fra fremtiden, da vil det nytte å si hva vi kan gjøre (Goldie Ivener).

Tenk om vi kunne begynne hver dag helt uten “skygger fra fortiden og skyer fra framtiden”. Er vi i det kyniske negative hjørnet når vi hører slikt, snøfter vi: umulig! Det er ikke mulig å slippe taket i fortiden og la være å bekymre seg for fremtiden. Men det er nettopp det alle åndelige læremestere på denne jord har prøvd å si oss på en eller annen måte. Faktisk tror jeg den største gaven de har gitt oss er å vise oss hvordan vi kan leve i nuet, hvordan det er å være helt og fullt til stede i øyeblikket.

Hvor ofte går vi ikke glipp av livet fordi vi er så opptatt av fortiden eller lengter sånn etter framtiden. Vi ser ikke uttrykket i øynene på barna våre i dag, for vi tenker så på hvordan vi skal få dem til tannlegen i morgen. Vi får ikke med oss den interessante ideen som nettopp landet på skrivebordet fordi vi syter og grubler over det vi sa på møtet i går. Stopp – slapp av – vær her!

Øyeblikket er alt jeg har; å forlate det er å ta livet av det.”

17
Jun

Selverkjennelse

17.6: “Jeg vil finne ut hvem jeg er, og få slutt på at alle andre avgjør det for meg (Judith).

Som kvinner har vi lært at vi skal søke vår identitet utenfor oss selv. Vi er oppdratt til å bli noens døtre, koner, partnere og mødre. Vi er blitt den andre vil ha oss til å være. Selv om vi er dyktige yrkeskvinner, ser vi etter identitet og bekreftelse utenfor oss selv. Dette er en inngrodd vane som sitter i marg og bein, selv om vi virker både sterke og selvstendige.

Skal vi få det bedre, er det viktig å finne ut hvem vi egentlig er – ikke hvem vi har fått beskjed om å være, ikke hvem vi syns vi burde være og ikke hvem vi innbiller oss at vi er.

Hvem er nå egentlig den personen jeg kaller meg? Hun har muligheter i seg til å bli en av de mest interessante personer jeg noen gang har truffet. Og enda kjenner jeg henne knapt.

I dag har jeg sjansen til å begynne på, eller fortsette, en indre reise som kan vare resten av livet.”