Skip to content

Archive for

30
jun

Nr 10. Kreativitet

“Hvorfor burde alle bruke sin skaperkraft…? Fordi det ikke finnes noe som gjør folk så generøse, glade, livlige, dristige og medfølende, og så lite opptatt av å slåss og samle seg ting og penger (Brenda Ueland).

En stor del av den irritasjonen og frustrasjonen vi føler, skyldes at vi ikke får brukt våre skapende evner. Alle har vi våre kreative områder, og hver og en av oss har en enestående skaperevne knyttet til våre egne talenter og personlighet. Hver gang vi ser på andres arbeid og tenker: “Jeg kan da ikke male slik” eller “Jeg eier ikke talent, men det har hun”, da beveger vi oss et skritt bort fra å virkeliggjøre det vi har.

Blokkerer vi skaperkraften, mister vi kontakten med gleden og livsutfoldelsen. Er det rart vi blir gretne og prøver å erstatte lengselen etter å være kreativ med penger og ting – noe som aldri helt gjør samme nytten.

Det jeg egentlig søker etter er meg selv, og jeg er kreativ av natur.”

29
jun

Sedlec Bein-kirke – Kostnice Sedlec, Kutná Hora

En times togtur østover fra Praha, ligger et lite sted som heter Sedlec, i nærheten av Kutná Hora.

Kutná Hora

Dette stedet er kjent for en av kirkene som er oppført i her. Denne kirken er kjent pga sitt ossuarium, Sedlec Ossuariet, eller Kostnice Sedlec. “Ossuarium stammer fra nylatin og fransk. Ossuaire er et benhus eller knokkelhus/-rom, alternativt en beholder, der man på enkelte kirkeområder eller vigslede steder oppbevarer knokler fra avdøde etter at den opprinnelige graven er slettet” (Wikipedia). Jeg er noe usikker på om Kostnice er tsjekkisk for Ossuarium, eller om det er navnet på kirken i Sedlec – derav Kostnice Sedlec.

I legenden om kirken heter det at det hele begynte med et Cisteriansk kloster som ble grunnlagt i Sedlec. Det første klosteret i Bøhmen (Bohemia) ble et økonomisk og kulturelt sentrum i området. Det antas at dette klosteret ble bygd i løpet av det 1200-tallet, men finnes ikke noen dokumentasjon for når selve kirken ble grunnlagt – den antas å være fra enten, tidlig- eller sent på 1400-tallet. Gravplassen antas være fra 1300-tallet – i den tiden begynte bosetningen i dette området fordi det ble funnet sølv og gruvedrift ble påbegynt.

Den gotiske kirken for Alle Helgener mangler den typiske nøysomhet som Cisterianske bygninger har. Med sin arketektoniske eleganse og forsiktighet kan den bli rangert sammen med storartede monumenter i den såkalte “vakker stil” som er en betegnelse brukt for en spesiell era i gotisk arkitektur utviklet i Bøhmen, rundt 1400-tallet. Denne eksepsjonelle bygningen tolkes som et uttrykk for gravplassen Sedlecs viktige rolle, da med tanke på at det var hold i legenden om at jord fra Golgata var spredd på området.

The Ossuary in Sedlec

Abboten av Sedlec klosteret, Heidenreich (Jindřich – Henry) skal ha brakt jord fra Jesu Grav på Golgata i Jerusalem og spredd denne jorden over gravplassen ved klosteret. Dette førte til at jorden på gravplassen ble Hellig Land. Legenden forteller at 30 000 kropper ble begravd her under den store Svartedauen – pesten i 1318 og antall graver økte under Hussitt krigene. Husittene brente ned klosteret, men ikke lenge etter disse krigene, tidlig 14. århundre, begynte de å bygge opp et Alle Helgeners kapell (i samme tidsepoke ble Maria kirken i Sedlec oppført). Det to-tårnede gravplass kapellet med beinkirken hadde to etasjer. Ossuary var i underetasjen og kapellet i øverste etasjen.

Kapellet i øvre etasje

Legenden forteller videre at i 1511 begynte en halvblind munk å stable bein i pyramider.

bone pyramid

I 1661 ble bein dekorasjonene omarrangert. Dagens form er Barrok som ble utført av Jan Santini Aichl i begynnelsen av det 18. århundre. Han rekonstruerte den nedre delen av kapellet og modifiserte interiøret, inkludert dekorasjoner laget av bein og annet tilbehør (som utskjærte kroner over pyramidene og lysestaker – candelabrer). Denne stilen kalles Gotisk Barokk.

carved crown

I 1870 ble de siste dekorasjonene utført i klosteret. Treskjærer František Rint ble den som gjennomførte utsmykkingen. Med menneskebein, som ble desinfisert og bleket før bruk, satte han sammen interiøret slik det framstår i dag. Av opprinnelig 6 pyramider med menneskebein beholdt han fire og brukte resten til å lage de resterende dekorasjonene. De bein han ikke hadde bruk for fikk han begravd på gravplassen utenfor kapellet, under et sort grønt kors. Det er beregnet at alt interiøret i Sedlec Ossuary består av 40 000 mennesker.

decorations bone churchmakaber kirkekunstdecoration bone church

I flere tiår har disse levningene påmint besøkende begrensningen for menneskers liv og at slutten på livet er døden. Det er meningen at vi som besøker kirken skal forstå den gjensideige harmoniske sameksistensen mellom liv og død og respektere livet og gjøre oss klar over vårt ansvar overfor Gud.

En typisk klassifikasjon vil merke denne kirken som en gotisk carner, a storeyed bygning bestående av et øvre kapell og et nedre ossaury. grunnplanet er kvadratisk, bygd av forsiktig hewn stener, som aldri har blitt plastered. den veldig impressive vestre framdelen er utstyrt med to polygonale tårn hvor det evige lys for de døde brukte å brenne.

Dette er virkelig en annerledes kirke. Jeg hadde så vidt hørt om den før jeg dro, men siden jeg befant meg i Praha, som er så nære måtte jeg ta turen ut i provinsen. Jeg valgte lørdag formiddag for denne turen, så toget var veldig fult. Heldigvis hadde jeg så vondt i kneet mitt at jeg bestemte meg for å ta en taxi til kirken. Jeg hadde forhørt meg på jernbanestasjonen i Praha og de anbefalte å ta et lokaltog videre fra Kutná Hora og en stasjon til, eller ta en buss som ville stoppe utenfor kirken. Vel, med alle turister og opphoping av folk som sto av toget på stasjonen var jeg veldig glad for valget om å kjøre taxi. Det kostet meg knappe 100,- NOK tur/retur inkl rikelig med tips til sjåføren. En halvtime før alle andre ankom kunne jeg beskue kirken sammen med et titalls personer, mot en lang kø i det jeg dro derfra. Hadde det ikke kommet så mange turister så hadde jeg kanskje utforsket området enda mer, men for meg er det begrenset hvor mye jeg ønsker å se på menneskeskjellett og tenke på deres skjebner.

prekestol beinkirken

Til å være et såpass spesielt sted må jeg si det var forunderlig “stille” der, ingen følelse av tristhet, tunghet, eller noe – bare utrolig tungt å puste der nede i kjelleren. Jeg ble skikkelig astmatisk og hadde problemer med å puste og gå opp trappene etter besøket. Det tok nærmere en time før jeg plutselig harket og hostet opp masse slim og dermed var kvitt den astmatiske følelsen. Da satt jeg på togstasjonen og ventet på toget som skulle ta meg tilbake til Praha. Her hadde jeg gjort en liten tabbe. Jeg hadde ikke sjekket når toget skulle gå tilbake til hovedstaden, så i utgangspunktet var det nesten to timer til ekspressen skulle gå. Heldigvis er jeg både spontan, eventyrlysten og god på å ta meg fram, så jeg satte meg på det første toget som kom – og skulle i den samme retningen som Praha. Det ble en melkerute av en annen verden, og tre togbytter før jeg var tilbake i Praha – ganske nøyaktig samtidig som ekspressen ankom!! Men jeg hadde opplevd mye mer enn å sitte på toget.

Train Kostnice

I ettertid syns jeg det var verdt besøket, og den tiden det tok å dra ut til Kostnice. Det er interessant å se dette. Jeg skal innrømme at det er vanskelig for meg å forstå at det ikke er bygd opp for turisme og for å tjene penger, men jeg velger å stole på opplysningene jeg har om området.

Ticket to Bone Church

Kirken

Før jeg reiste hadde jeg rukket å lese en artikkel på internett om denne makabre og fascinerende kirken. Ved hjemkomst har jeg søkt etter mer kunnskap om dette interessante kapellet på internett. I Aftenposten leser jeg at kapellet ser ut til å synke i jorden, men at de nå forsøker å finne ut hvorfor det skjer.

 

– Trinity

29
jun

Nr 9. Gaver/ Kontroll/ Stivsinn/ Stahet

Vi gjør ikke feil. Vi får bare lærepenger (Anne Wilson Schaef).

Når vi ser hvordan frykten for å gjøre feil har fratatt oss mye av det viktigste i livet, takker vi for at vi ikke er så redde for å gjøre feil lenger.

Livet gir oss mange sjanser til å lære det vi trenger å lære. Vårt indre liv tar vare på alt. Der resirkuleres erfaringene våre helt til vi har lært den leksa vi trenger å lære.

Hvor dyrekjøpt lærdommen er, er proporsjonalt avhengig av hvor sta og påståelige vi er. Jo trassigere og mer stivsinnet vi er, desto hardere blir vi slått i hodet for å lære. Lærer vi ikke av feilene våre første gang, får vi en sjanse til… og enda en… og enda en.

Jeg takker for at jeg får så mange muligheter til å lære, selv om de ikke alltid ser ut som gaver når jeg får dem.”

28
jun

Hvordan ta de gode sommerbildene

I begynnelsen av juni i år var jeg på Litteraturhuset i Oslo, for å bli inspirert til å ta de flotte sommerbildene. Det var fotograf og lege Torkil Færø som var inspiratør. Han ga oss noen gode eksempler på de riktig gode sommerbildene – sånn rett før sommerferien starter.

Det var to virkelig gode inspirasjonstimer. Utenfor Litteraturhuset var det tidlig sommerkveld og folk satt og nøt den gode temperaturen, innnenfor satt vi og ble inspirert av en flott bildepresentasjon, der han viste oss ulike teknikker og tanker bak komposisjonene. Torkil Færø brukte både egne og andres bilder for å inspirere oss.

Det var Inspiratour som arrangerte denne temakvelden. Ved å gå inn på www.inspiratour.com går det an å lese mer om deres kurs og reiser.

Nok en gang får jeg høre at det viktigste jeg kan lære meg når jeg skal holde på med foto er de grunnleggende teknikkene. Opprinnelig var det 10 punkt han skulle presentere for å oppnå de gode sommerbildene, men i mine notater har jeg endt opp med 11, og siden det nå er en stund siden er jeg usikker på hvilket av punktene jeg la til selv:

1. Først setter Færø fokus på å bruke blender prioritet. Lær hvordan blenderen virker. Når blenderene er stor vil det være fokus foran i bildet og når blenderen er liten vil fokuset ligge i hele bildet.

pupill og blender åpning

2. Lær å lese lys. Det var veldig interessant å høre om hardt og mykt lys, jeg hadde jo hørt om det før, men å se så mange bilder med ulikt lys var veldig lærerikt. Tidligere hadde jeg fått med meg at det beste lyset å fotografere i er timene rundt soloppgang og solnedgang, dette stemmer fortsatt, men Færø viste også hvordan det går an å utnytte hardt lys for å få fine bilder. I tillegg forklarte han viktigheten av å trekke seg litt inn i skyggen hvis vi ikke behersker å fotografere i sterkt lys. Det aller flotteste lyset for portrettfoto finnes blant annet én meter inn i en grotteinngang, inn dra døren o.l – Husk å reduser eksponeringen i solnedgangen (hva nå det egentlig betyr). Her kan du lese mer om hva fotograf Eskil Klausen, fra StudioEskil, skriver om mykt lys.

hardt lys gir tydelige skyggepartiermykt lys gir lite eller ingen skygge

3. Oppdag verden med kamera. Se etter bildene der du er. Det blir en vane å se gjennom et kamera. Etter en stund komponerer du bilder også når du ikke har med deg kameraet.

se_gjennom_kamera

4. Lær av de beste fotografene. Bruk tid på å se på bilder av de beste fotografene og prøv å skap noe av det de har gjort. Dette er ikke å kopiere, men å lære seg teknikker og å se hva som fungerer. Jeg har ikke kjennskap til så mange gode fotografer enda så jeg fikk et godt tips og det var å gå på bokhandelen. Bruk god tid og bla i fotobøker av de profesjonelle fotografene. Når jeg finner en stilart jeg liker så kjøper jeg denne. Fotobøker er temmelig kostbare så det kan lønne seg å bruke god tid i bokhandelen. Alternativet er å gå på bibilioteket og se i disse bøkene.

Sally MannSally Mann

5. Fotografér dine nærmeste. Her må nok jeg jobbe litt med sjenertheten min. Og hvis jeg stadig sitter med kameraet rettet mot mine nærmeste så kanskje de blir så vant til at jeg gjør det så de slutter å gjøre seg så veldig til når jeg skal ta bilder av dem Smilefjes som blunker Det er som da pappa filmet medarbeiderne sine i Tanzania så stilte de seg rett opp og ned som om de skulle bli tatt bilde av.

Rå kamskjell5vaffelhjerter_nærmeste

6. Avstand/ Nærhet – det er viktig å tenke på avstanden til det du fotograferer.

hest som fyller hele rammenHele hesten på avstand

7. Fotografer det du bryr deg om. Hvis du liker macrofotografering så hold på med det, om det er natur, hunder, bygninger, broer, kirker, mennesker så hold fokus mot det du liker og så blir bildene dine bare bedre og bedre.

Borre Kirke

8. Vær 100% konsentrert. Hvis kameraet skal være i bruk hele døgnet så blir du sliten og tar bilder bare halvhjertet. Hvis du skal dra på foto-ferie så sett av en time eller to der du bare har fokus på å fotografere.

9. Lytt til andre fotografer, men stol mest på deg selv. Alle vil gi deg råd ut fra hva de har som fokus og bryr seg om, så husk du skal gjerne ta i mot konstruktiv tilbakemelding, men at du vet hva du liker å ta bilder av.

10. Ikke vær redd for å feile. Det er ingen skam å snu, sier fjellvettreglene også. I dag som teknologien er vårt hjelpemiddel så er det mye enklere å endre på feil og forkaste de bildene du ikke liker. Jeg skal innrømme at det er mye enklere nå som jeg har et digitalt kamera, enn den gangen jeg hadde et manuelt kamera med film. Jeg måtte vente til bildene var fremkalt før jeg så om det var noe av interesse, og det var det sjelden i den tiden jeg holdt på å lære meg å bruke kameraet. Nå er jeg på novise-stadiet igjen, men det er mye enklere å se resultatet av innstillinger jeg har valgt.

duene skulle syns bedrekurrende duer

11. Ikke jobb for å tilfredsstille andres forventninger. Dette siste punktet var en oppvekker for meg. Og det er noe jeg har fått begynne å jobbe med. Som ellers i livet har jeg ofte fokus på å tilfredsstille andres forventninger (både de ekte og de jeg tror de forventer).

Dette ble en oppsummering av det jeg husker fra temakvelden og mine tanker. Tusen takk til Anne L. H. for at du inviterte meg med på dette. For meg var det supert i og med at det var en gratis temakveld. Det er selvfølgelig reklame for inspiratours workshop med Torkil Færø under fotofestivalen i Perpignan i slutten av august, men det gjør ikke noe for meg å sitte å bli inspirert til å dra på tur samtidig. I slutten av august skal denne workshopen foregå, men jeg har dessverre ikke økonomi til å dra på denne formen for opplevelser, kunnskaps- og erfaringsforøkelser.

Noen av Torkil Færøs tips til gode fotografer: Alex Webb, Sally Mann, Bert Stern som jeg først syns hørtes ut som Bjørn Stem, Elliot Ervitt, Tobra Avery, i etterkant har jeg sett noe av deres arbeid på nettet og er veldig imponert..

 

– Trinity

28
jun

Nr 8. Kreativitet

Det sies at månen er kvinnelig. Hva vil hende meg hvis jeg bader meg i den kreative kvinneligheten (Michelle)?

Jeg liker fortellingen om at månelyset virker aktiviserende og bidrar til å fremkalle det som alt finnes inni meg!

Hvis jeg tok et måneskinnsbad, hvilke forunderlige og forbausende fantasibilder ville ikke fremkalles?

Egentlig tror jeg ikke det dreier seg om magien i månelyset, men heller om at jeg er villig til å saktne farten nok til å gi noe naturfenomen sjansen til å bade meg.

Før i tiden visste folk at samhørighet med naturen utløste helbredende og skapende krefter. Jeg trenger også naturen i mitt liv.

Det er ikke alltid lett å få et forhold til naturen, men også storbyer har måneskinn.”

27
jun

På tur til Stabbursbua i Larvik

Jentene på Stabbursbua

Før helgen tok jeg med meg stedatteren min og et par av hennes venninner på tur. Vi dro til Stabbursbua, som er en nydelig interiørbutikk og nettbutikk. Jeg visste den skulle ligge i nærheten av Larvik, så vi kjørte avgårde. Vel, når sant skal sies så var det ikke enkelt å finne fram. Jeg var ikke noe kjent på gamle E-18, så vi endte med å kjøre i feil retning da vi tok av E-18. Heldigvis skjønte jeg fort at vi måtte ha kjørt feil så vi forsøkte på nytt.

stabbursbua ligger virkelig ute på landet

Da vi endelig fant fram der vi skulle kjøre av var det lett å finne fram. Jeg hadde lest på Facebook og på stabbursbua.no at de skulle holde til i en låve på en bondegård, og det gjorde de.

Stabbursbua er virkelig verdt et besøk, om du skulle befinne deg i nærheten av Sandefjord eller Larvik. Her har de alt mulig. Interiør, kopper og kar, skinn, klær, sko, skilt – absolutt hva hjertet vil la se inspirere av.

afrikanske springbukkskinn

Den ene jenta jeg hadde med meg kunne fortelle at hun var glad hennes mamma ikke var med, for da hadde vi nok ikke kommet oss videre den dagen. Alle tre jentene “flyttet” inn på Stabbursbua – de likte seg så godt der at de fordelte møblene seg i mellom og kunne godt blitt igjen der. Det var virkelig kjekt å få lov til å være sammen med dem noen timer en dag i ferien deres. For noen skjønne jenter, snart tenåringer alle tre – så da tar jeg det ikke for gitt at de ønsker å dra på tur med en voksen.

en stappfull butikk med godbitermorsomme skilt og romantiske bilder

Så var det tid for lunsj, vi kjørte like godt ned til Larvik og gikk på Maja’s for å spise. Maja’s er et fantastisk bakeri med mange gode fristelser. Alle fikk baguett med pålegg og så fikk de velge et kakestykke hver i og med at en av jentene ble dobbelt norgesmester i helgen og har blitt uttatt til VM-troppen i drilling. Gratulerer med seier og uttak. Her er kaken hun valgte:

Maja's bakeri i Larvik_Dronningensgt 34A Marsipankake fra Maja's

Alle valgte det de liker best, bløtekake, napoleonskake, brownie og jeg selv tok toppen av litt ostekake. De ble raskt småkvalme av all kremen de hadde valgt seg så jeg lot de få slippe å spise opp, selv om de protesterte for å spise opp noe de har fått – jo det har de lært hjemmefra. Så forklarte jeg dem at en av mine teorier er at når vi har spist så vi er forsynt skal vi ikke proppe i oss resten, det er jo en grunn til at vi blir overvektige. Og så lærte jeg dem at det alltid tar et kvarterstid før de er ordentlig mette, og at det derfor er lurt å spise sakte så vi ikke spiser for mye eller for lite. Jeg skal innrømme at det er godt når ungjentene syns jeg er veldig klok og forklarer ting på en grei måte – da får jeg lyst til å forklare dem enda mer om livet som ligger foran dem, men jeg vet at de må utforske og få egne erfaringer for at de skal gå ordentlig inn.

 

Tusen takk for en flott tur jenter

det perfekte hjørnet

Jeg hadde ikke hatt noe i mot å ha et sånt deilig sted for meg selv – i mitt hus.

 

– Trinity

27
jun

Nr 7. Å rives i stykker/ Skyldfølelse

Kvinner må ikke skamme seg over sitt forsøk på å gi verden tilbake en del av dens hjerte gjennom arbeidet sitt (Louise Bogan).

Det er vanskelig for kvinner å få gjort sitt eget arbeid. Kvinnelige kunstnere, for eksempel, forventes ofte å stelle huset, ta seg av barna, kjøre dem til skolen, lage mat og gjøre rent – før de kan tilbringe litt “fritid” i et ofte provisorisk atelier med sitt eget arbeid. Det er ikke lett for noen å være kunstner i vår kultur. Det er nesten umulig å være kvinnelig kunstner i denne kulturen.

Men det er ikke bare kvinnelige kunstnere som strever slik. Enhver kvinne som gjør for mye, kan ikke unngå å se hvordan hennes eget avhengighetsforhold til arbeidet preger familien. Selv når vi er overbevist om at arbeidet bør komme i første rekke, får vi fryktelige anfall av skyldfølelse når mann og barn må gjøre avtaler med oss for å få en sjanse til å se oss.

Å være yrkeskvinne er et av de beste balansenumrene som kan oppvises i det gigantiske sirkuset vi kaller livet. Men vi er i det minste ikke alene om å streve med dette".”

26
jun

Nr 6. Forhold

Jenter må oppfordres til å fortsette utdannelsen og til å lage en plan for livet sitt. Det har vist seg at jenter som har egne planer, ikke har så lett for å kaste seg inn i ekteskapet i ung alder… De fleste gifter seg, selvsagt, men på et mye moderne grunnlag. Ekteskapene deres blir da ikke en flukt, men snarere en forpliktelse som to mennekser deler, både med hverandre og med samfunnet (Betty Friedan).

Vi vet ikke stort om sunne forhold mellom mennesker i dette samfunnet. De fleste forbildene vi har, er eksempler på avhengighetsforhold, og det er noe vi kan. Altfor ofte ser vi på forhold som en ytre løsning. Vi venter at de skal gi oss identitet og få skikk på livet vårt. Når vi tenker slik, har vi ingen å ta med oss til forholdet. Vi blir som gelé, og ber samlivspartneren gi oss form gjennom forholdet. Uten den ytre formen forholdet gir, vil geleén [skrivefeil fra boken] bare flyte ut som en klatt. Hvem kan eller vil forholde seg til en geléklatt?

Hvis jeg ønsker å gå inn i et forhold, må jeg ta med meg noen til det… meg selv.”

25
jun

Nr 5. Tillit

Å ha klokketro på at vi holder mål, er nøkkelen til et mer likevektig og tilfredsstillende liv (Ellen Sue Stern).

Jeg er nok! Jeg som alltid har vært redd for å være for mye eller for lite. For en lettelse jeg føler når jeg tar inn over meg muligheten for at jeg er nok. Kan det virkelig være sant at jeg ikke er det jeg gjør eller det jeg lager eller det jeg utretter? Hva om jeg er nok, og utretter det jeg har lyst itl å gjøre? Ville det virkelig være nok? Sannsynligvis!

Jeg vil gjerne ha et “likevektig og tilfredsstillende liv”. Jeg vil gjerne ha mer tid og krefter til arbeidet mitt, til meg selv og til dem jeg er glad i. Når jeg bare erkjenner at jeg er nok, vil jeg få det jeg ønsker og trenger.

Jeg vil ta inn over meg følelsen av å være nok, og bevare den hele dagen.”

24
jun

Nr 4. Ærlighet

Men jeg lar ikke den kalde følelsen ligge, for tross alt vet jeg at det jeg sier er sant, ettersom det er sant for meg, og derfor sier jeg det rett ut, og du må tåle det (Brenda Ueland).

Hvis noe er sant for oss, må vi stole på den sannheten. Samfunnet vårt er bygd på uærlighet og tvetydighet. I visse forretninges- og politiske kretser er den beste “formidleren” han som kan skremme, forvirre, tilsløre og vinne. Kunsten å kunne uttrykke seg klart og ærlig ser ut til å ha forsvunnet med uskyldens tid.

Men etsteds dypt inni oss finnes det en lengsel etter å være ærlig, å si det som er sant for oss og si det rett ut, så andre får høre det. Vi lever i et samfunn som er i ferd med å smuldre opp av mangel på ærlighet. Vi selv smuldrer opp av mangel på ærlighet. Ærlighet er helt nødvendig for vår sjelelige sunnhet.

Vi har lært å frykte vår egen ærlighet. Likevel er den en nøkkel til å åpne for fornektelsene våre, og den åpner en dør til noe bedre.”