Skip to content

Archive for

22
mai

Lykken er: Å lære seg å sykle

Klar, ferdig, sykle

Guttungen har “endelig” lært seg å sykle. Han har vært så redd for å prøve – så redd for å slå seg – så redd for alt mulig, men NÅ måtte det skje. I hele fjor sommer løp jeg ved siden av, eller vi syklet på to-manns sykkelen vår, men nå kan til og med nabogutten på 3 år sykle, så nå blir det bare flaut å ikke greie det selv når han snart blir 8 år.

Alle råd var dyre og jeg tenkte kanskje han kunne lære det slik jeg gjorde. Jeg holdt på alene på plenen hos mormor og morfar endel, og så kom mitt to år eldre søskenbarn og var assistent innimellom. Så stesønnen min fikk beskjed om å gå ut i hagen og prøve. MEN barnas tålmodighet er ikke så stor, så etter ett minutt kom han løpende inn – NÅ KAN JEG DET!!! Hvor jeg ble med ut for å se, men nei, der var ikke tegn til at han kunne – så avtalen ble å forsøke litt til. Siden jeg tildels går med krykker for tiden er det helt uaktuelt å løpe ved siden av.

Gode tanker er dyrebare nå; så jeg fikk den geniale idé om å dra bort på fotballbanen rett ved siden av oss. Der er det nemlig stor plass, det er ikke så vondt å falle, men det er skikkelig vanskelig å tråkke og å holde balansen. Som tenkt så gjort. Det ender med at hans far vil være med, men han skal selvfølgelig sykle selv og vise hvor flink han er og hvor lett det er. Så alt i alt ender det med at far får en oppstrammer om hvem som skal være i fokus her og hva som trengs for guttungen Smilefjes OG VIPS – der sykler den fantastiske stesønnen min – han sykler bare rett fram, men rett fram er mye bedre enn ingenting. Det tok litt tid før han turte å svinge. Han vil heller stå av sykkelen og snu den enn å svinge.

syklende_gutter

Etter litt mer øving så kom vi på at det ville være lurt å ta med guttungen til den store parken i sentrum for der er det mange veier, stier, plener – det er flatt og det er helt sikkert ikke folk der. Som tenkt så gjort, vi tar han med, sammen med kompisen hans, ned til sentrum. Tenk Horten har et fantastisk parkanlegg, Lystlunden, men nesten ingen bruker parken. For over 20 år siden var det anlagt skøytepark der på vinteren og det var et yndet utfartssted. Nå blir den brukt som samlingspunkt på 17. Mai, etter barnetoget. Jeg klager ikke, for det er en perfekt park til vårt bruk akkurat nå. Å lære å sykle.

Her finnes også nedoverbakker, grusbelagte sådan, og vips hadde guttene trillet syklene til toppen og satte utfor i en forrykende fart med et fantastisk gledeshyl.

Skrekkblandet_Fryd

GledesHyl

Stolthet

Læringskurven- og Mestringskurven var bratt denne dagen Smilefjes og jeg fryder meg sammen med han. Først syns jeg det var litt vågalt å sette utfor denne bakken når han bare har grudd seg for å sykle små nedoverbakker, men vips så var det gjort og nå våger han snart alt mulig.

– Trinity

22
mai

Kontakt/ Forvirring/ Ensomhet

22.5: “Kvinner som ser ned på seg selv, gjør livet vanskelig for alle kvinner (Nellie McClung).

Kvinner har et spesielt forhold til hverandre. Vi er blitt oppdratt til å konkurrere med andre kvinner og se på dem som fiender og rivalinner. Vi er også oppdratt til å se på kvinnelighet som noe underordnet, og vi har lært at hvis vi ønsker å komme noen vei, må vi identifisere oss med menn eller bli slik de vil at vi skal være. Alt dette er svært forvirrende. Ikke så rent sjelden føler vi oss ensomme og isolerte.

Noe av det som blir viktig for å få det bedre, er at vi innser at vi er kvinner og at vi søker kontakt med andre kvinner. Vi kjenner oss igjen i historiene deres, og ensomheten vår forandres til fellesskap.

Jeg er ikke alene. Andre kvinner har samme erfaringer som meg. Å få det bedre er det samme som å finne fram til hverandre.”