Skip to content

Archive for

2
mai

Den største gleda

Jeg har idag oppdaget en av mine største usannheter. Jeg har oppdaget at jeg bruker «mantraer» for å «hypnotisere» meg selv til å gjøre ting og tro ting. En av dem er: «Den største gleda ein kan ha er å gjere andre glad». Det er jeg ganske god til, på bekostning av meg selv. Jeg har alltid sett på meg selv som en raus person, men fikk meg en liten oppvekker da jeg skjønte at det gjalt til alle andre enn meg selv. Hvorfor er jeg så streng mot meg selv? Hvorfor har jeg høyere krav og forventninger til meg selv enn jeg har til andre? Jeg blir aldri fornøyd. Men så har jeg kommet meg langt i livet også, selv om det ikke gjelder rundt i verden.
Bilde

Disse apekattene fant jeg på Rikshospitalet og de ga meg et lite øyeblikks glede. Det blir interessant å se om jeg kan finne flere «hypnotiserende mantra» i de nærmeste dagene.

– Trinity

2
mai

Mot

2.5: “Husk at Ginger Rogers gjorte alt det Fred Astaire gjorde, men baklengs og på høye hæler (Faith Whittlesley).

Akkurat! Ginger Rogers var utrolig god, og det er vi også. Det krever mot av kvinner å stå for hvor dyktige vi er. Vi er fanget av en kulturell forventning om at vi skal være både dyktige og passive på samme tid. Det gjør oss på en måte ydmyke, og får oss til å fornekte virkeligheten og det vi kan.

Kvinner som gjør for mye synes dessuten å vakle mellom å legge overdreven vekt på dyktighet og føle seg totalt udugelige og verdiløse. Å vakle slik mellom ekstreme ytterpunkter er et resultat av at vi lever i et avhengighetsforhold.

Skal vi finne ut om motet holder, må vi være realistiske og erkjenne overfor oss selv at vi er dyktige på mange områder.

Det er ingen forbannelse å være dyktig. Det er en gave fra oss selv og fra krefter som er sterkere enn oss.