Skip to content

Archive for

1
mai

Med ønske om en god 1. Mai

Med ønske om en god 1. Mai for alle som kommer innom her og leser i dag. Første sommerdag, det er noe av det beste jeg vet. Fra jeg var liten gikk vi og ventet på at gjøken skulle synge sitt velkjente ko-ko slik at vi kunne gå uten strømpebukse, sitte på bakken og leke. Gå i skjørt og sandaler, altså nyte at det virkelig var sommer.

Summer-feeling

Dette er også en fridag for arbeidere, bortsett fra de som holder hjulene i gang. Sykepleiere, politimenn, brannmenn, de som jobber i storkiosker, på bensinstasjoner, restauranter, osv – tusen takk til alle som gjør en innsats for å kjempe for arbeidstakeres goder OG tusen takk til de som jobber i dag.

ambulanse

Da jeg var liten var jeg med og gikk i 1. Mai-tog og hørte taler, men det jeg husker fra den tiden er alle de morsomme lekene for barna, is, kaker og sykling – så det er kanskje på tide å finne ut litt mer om hva 1. mai egentlig består i. Jeg vet at det er en internasjonal dag.

1. Mai har blitt feiret som arbeidernes dag siden begynnelsen av 1890-tallet. De første demonstrasjonene og kampene gjaldt 8 timers arbeidsdag. (De ønsket 8 timer arbeid, 8 timer fritid og 8 timers hvile). Jeg kjenner at jeg er takknemlig for alle de engasjerte og kampglade generasjoner før meg, som har gjort det mulig for meg å jobbe som jeg gjør. Nå er det vel viktig at vi ikke faller inn på en sovepute og lar arbeidsgivere, staten, politikere og andre stjele alle de godene fra oss – én etter én… Så stå på alle sammen og engasjér deg for det DU syns er viktig.

Jeg skal ikke stikke under stolen at jeg har lurt inn et par arbeidstimer selv. Nettopp for å rekke alt jeg skal til uka.

Å være lærer er ikke en typisk 9-16 jobb, og jeg er ikke et typisk 9-16-menneske.

 

– Trinity

1
mai

I dag

1.5: “Hverdag, la meg kjenne for en rikdom du er. La meg lære av deg, være glad i deg og takke for deg før du er over. Ikke la meg overse deg på leting etter enda en bedre morgendag. La meg ha deg mens jeg kan, for det trenger ikke alltid bli slik. En dag vil jeg kanskje stikke fingeren i jorda, eller begrave ansiktet i hodeputa, eller bare flate ut, eller strekke hendene mot himmelen og ønske, mer enn noe annet i hele verden, at du skal komme tilbake (Mary Jean Iron).

Øyeblikket er her og nå. Det er det vi har. Hvor ofte har vi ikke ødslet bort dagen i dag på å drømme om fremtidslykken, bare for å måtte sørge over å ha mistet dagen i dag. I dag kan vi se glade barneøyne som gjør nye oppdagelser. I dag kan vi lytte til en gammel venn, før vi fortsetter. Har vi gått glipp av dagen i dag fordi vi ikke har vært til stede? Kommer vi til å gråte bitre tårer og ønske oss den tilbake? Så mye bedre det er å leve i dag.

Bare en vanlig hverdag – for en gave!

 

Jeg har tidligere fortalt at jeg er et hverdagsmennekse. Jeg liker hverdager mye bedre enn fest og ferie. Jeg liker å dele øyeblikk og dvele over de små tingene som betyr mye for meg.