Skip to content

Archive for

31
mai

Førti og Fantastisk

Ord kan ikke uttrykke takknemligheten for all oppmerksomhet rundt min 40-årsdag! Tusen takk til alle dere som bidro til at dagen ble uforglemmelig.

takkekort40

Her er en del av de flotte gavene jeg fikk. Tusen takk alle sammen!

Jeg hadde ingen planer for feiring av dagen min. Kanskje skulle jeg vente til nærmere sommeren, kanskje skulle jeg la det forbigå i stillhet, kanskje skulle jeg bare se hva som skjer. Da jeg ble 30 år hadde jeg en stor feiring, med 30 gode venner, middag, kaker og fest. Den gangen fikk jeg så høy feber at jeg ikke husker stort av kvelden. Helt fra den gang har jeg tenkt at jeg skulle ha en stor fest, med alle mine rundt meg, jeg har gledet meg til dette i 10 år! Så når det endelig ble tid for å runde et nytt tiår kjente jeg at jeg ikke hadde noe som helst behov for oppmerksomhet. Jeg ville helst la alt forbigå i stillhet. 40 år er jo ikke noe å rope ut for, nei vent til jeg blir 50 år…

Men det var ikke min søster enig i, så hun bestemte seg for å ta den lange turen fra Trøndelag, på vinterføre, for å feire sin storesøster. Tenk så heldig jeg er – for uten den avgjørelsen hadde jeg enda ikke hatt følelsen av å runde 40.

Nå kjenner jeg at jeg har lyst til å feire meg selv med å reise til en eller annen storby i Europa og bare kose meg noen dager. OG i tillegg kjenner jeg at jeg kunne godt tenkt meg å innvitere en del venninner på en aldri så liten sen-sommer-fest for å feire hvor fantastisk det er å være 40 år ung.

  • Førti og fantastisk! – Helt klart!
  • Forty and Fabulous! – No doubt about it!
  • De gale og glade førti årene! – Det blir akkurat som jeg gjør det til selv!

JA, jeg tror det kommer til å stemme på en prikk Smilefjes for det er bare opp til meg hvordan dette tiåret skal bli, og det første året skal få legge listen for de kommende årene Smilefjes og jeg er på god vei til den totale LYKKEN!!

Jeg syns det nå er helt enestående å være yngst i et tiår, enn å være eldst i et annet. Da jeg ble 30 tenkte jeg ikke på det i det hele tatt, nå kribler det i hele meg når jeg tenker på det.

Når folk spør om alderen min nå syns jeg det er mye mer stas å si 40 enn 39. I tillegg føles det som om mine kollegaer plutselig viser meg mer respekt, akkurat som 40 er noe magisk. Noe magisk jeg skal bli mer kjent med, jeg gleder meg.

 

– Trinity

31
mai

Å akseptere

31.5: “Det er med utgangspunkt i det ekte i livet at vi skal finne livets mening og hente styrke til å leve (Simone de Beauvoir).

Et vakkert uttrykk for en dyp og inderlig aksept av livet! Det hender vi har det så travelt at vi ikke tar oss tid til ganske enkelt å godta hvem vi er og hva vi har. Paradoksalt nok er det først når vi aksepterer livet vårt fullt ut, at det utvikler seg.

Livet vårt har mening… akkurat slik det er. Det er illusjonene våre som gjør livet meningsløst, ikke virkeligheten. Godtar jeg virkeligheten, gjør jeg krav på et meningsfullt liv og styrke til å leve det.

Livet mitt er som det er. Det kan forandre seg, men akkurat nå er et som det er.”

30
mai

Arbeidslyst kom til meg

Det er mandags formiddag. Jeg skulle begynt å jobbe for et par timer siden, men i dag har jeg bare surret rundt, så langt.

Jeg har kost meg med en kopp kaffe og Gjengangeren. Jeg fikk denne flotte kaffekoppen med jordbær- og marihøne mønster på, av en veldig skjønn venninne. Koppen er fra Dunoon – og det jeg liker best er det tynne porselenet og at koppen gjør meg glad.

Dunoon_jordbær_kaffekoppen

Surfet rundt på nettet, lest e-poster og nå blogger jeg litt Smilefjes Dette er virkelig en god start på dagen, men det hjelper ikke på den store bunken med jobb Smilefjes som blunker hehehe.

Så  har jeg forsøkt å lære meg å twittreTwitter.

twitter

Foreløpig kjennes det underlig ut, men også ganske morsomt. Siden jeg ikke vil havne akterut så får jeg vel slenge meg på en voksende trend.

Skjønt, det hjelper heller ikke på den store bunken med jobb Smilefjes som blunker

Det gjør veldig godt for sjelen å ha en sånn start på uka og jeg er veldig takknemlig for at jeg har muligheten til rolige morgener og formiddager.

Ønsker alle en flott uke. Og nå står det i avisen at varmen, sola og sommeren kommer her i Sør-Norge. Smilefjes som blunker

 

– Trinity

30
mai

Skam

30.5: “Ingen kan få deg til å føle seg mindreverdig uten at du selv samtykker (Eleanor Roosevelt).

Skamfølelse er tillært. Det fokuseres ofte på skam i disse dager, i forbindelse med avhengighetsforhold og det å bryte avhengigheten. Når vi føler oss skamfulle, mister vi oss selv og oppfører oss omtrent som andre berusede. Inntrykkene våre er like uklare som uttrykkene.

Det er viktig å huske at skamfølelse er tillært, og at alt tillært kan avlæres. Skam ble brukt til å holde styr på oss da vi var yngre. Nå bruker vi det ofte selv for å kontrollere andre. Når jeg begynner å føle meg skamfull, kan ingen nye synspunkter nå inn til meg. Jeg kan heller ikke sortere informasjon, og det er umulig for meg å kommunisere klart. Da er det avhengighetsforholdet som bestemmer over meg.

Det er viktig å erkjenne hvilken rolle skamfølelsen spiller i livet vårt. Det er også viktig at vi ikke blir stående å stampe i den.”

29
mai

Å fyke rundt/ Å være frenetisk/ Å føle seg verdiløs

29.5: “Min måte er å stå på, stå på, stå på… og så bryte sammen (Rosie).

Når vi er avhengige av å arbeide, av å være hypereffektive og overomsorgsfulle, da er det bare én måte vi kan få hvile på, og det er ved å bryte sammen.

Det er sagt at arbeidsnarkomani er den form for avhengighet som vi som føler oss mindreverdige går inn i. vi er så oppsatt på å vise at vi er verd noe og på å skaffe oss en posisjon at vi aldri får gjort nok, uansett hvor mye vi gjør. Hvis vi bare fikk gjort nok, kunne vi kanskje rettferdiggjøre vår eksistens. Vi har vondt for å tro at det er nok å bare være til.

Alle trenger å være alene av og til. De som gjør for mye, kan bare tillate seg det når de holder på å bryte sammen. Å stå på og så bryte sammen er ikke bare slitsomt for meg, men for alle andre rundt meg også.

“Å stå på og så bryte sammen” er en grusom og umenneskelig måte å leve på. At jeg gjør slikt mot meg selv, er grusomt og umenneskelig.”

28
mai

Travelhet/ Utmattelse/ Søvn

28.5: “Jeg er så gira at jeg ikke får sove om kvelden. Jeg klarer ikke å slappe av. Jeg kan være glad hvis jeg får fem timers søvn for natta (Barbie).

Kvinner som gjør for mye blir ofte så “gira” at vi ikke får den hvile og søvn vi så sårt trenger. Vi står på spranget hele tiden. Til og med når kroppen er segneferdig, klarer vi ikke å slappe av og kjenne hvor beroligende det er å fornye seg gjennom dyp søvn. Iblant er det slik at selv om vi prøver å slappe av, er det for vanskelig å slippe taket, så vi klarer det ikke. Vi går glipp av den styrkende alfafasen av søvnen. Vi holder det gående til tross for at nervene ligner hullete raggsokker. Mens vi sover har vi muligheten til å samle alle løse, frynsete tråder for å stoppe alle hullene hverdagene sliter i oss. Vi trenger den hvile vi kan få.

Søvn er en gave. Den fornyer oss. Jeg savner den bare når jeg ikke har fått den.”

27
mai

Å bli klar over prosessen/ Sammenhengene

27.5: “Han lærte meg noe om flyt, om å velge riktige tidspunkt for det meste, og om å nyte øyeblikket (Robyn Davidson).

Av og til møter vi “læremestrene” våre i de mest utenkelige skikkelser. Her snakker Robyn Davidson om en gammel australneger som hun reiste sammen med en periode. Enda kulturene deres var vidt forskjellige, lærte han henne noen elementære ting som hennes kultur var nødt til å erkjenne og ta opp i seg.

Alle må kunne noe om flyt. Ingenting blir gjort med det samme, selv når vi krever det. Arbeid og liv flyter sammen i en rekke ikke-lineære hendelser.

Å gjøre ting til rett tid er viktig. Vi kan ikke korrigere og redigere en rapport før den er skrevet. Har sjefen en dårlig dag, er det dumt å drøfte samarbeidsproblemene fra forrige uke med ham. Vi kan ikke velge riktig tidspunkt for andre, men vi kan velge det tidspunktet som er best for oss. Dessuten kan vi alltids ta oss tid til å nyte øyeblikket.

Når jeg er til stede i øyeblikket, har jeg muligheten til å oppleve flyten i livet mitt.”

26
mai

Å drikke vin fra små mugger og takknemlighet

Har aldri gjort det før, men nå fikk jeg servert en nydelig hvitvin i en miniatyr mugge hos min kjære storesøster.

Hvitvinsdrikkende pingvin

Pingvinen hadde hun pyntet pakken jeg fikk i 40års presang Smilefjes Skikkelig søt. Jeg er så heldig at jeg har tre søstre, vel jeg har fire, men hun eldste har jeg aldri møtt. Og i helgen fikk jeg hjelt til å innse at det er ikke min feil at hun ikke vil se meg, det er et valg hun har tatt for et helt liv siden – og jeg vet virkelig hva stolthet kan gjøre med meg, så da kan det tenkes at hun har det litt på samme måte…

Etterhvert som storesøstra mi og jeg skravlet oss gjennom familien vår – kom hun fram med pingvinens familie;

Pingvinfamilie

Gjett om vi hadde det skikkelig moro sammen Smilefjes som blunker Jeg føler meg heldig som har en så flott storesøster – tusen takk for en super dag.

Sisters

Me and my sisters – 1986 Smilefjes

 

– Trinity

26
mai

Å leve fullt og helt

26.5: “Å strekke oss etter livet? etter hele livet? langt inn i vårt indre univers, som er vår egen sjel (Sonia Johnson).

Hver enkelt av oss er et univers i seg selv. Lever vi livet fullt og helt er vi selvstendige mennesker, og da er vi også ett med universet. Vi er oss selv, har våre egne grenser, og er forbundet med altet.

Heldigvis blir ingen av oss bedt om å leve andres liv. Alt vi blir bedt om er å leve vårt eget, og det ser vi ut til å ha mer enn nok med.

Når vi lever livet helt og fullt, åpner vi for en lang rekke erfaringer og opplevelser. Vi ser det vi ser, vi føler det vi føler, vi vet det vi vet. Vi tar imot enhver anledning til å leve i pakt med oss selv.

Å leve livet fullt og helt er heldigvis ikke et oppdrag, men en mulighet jeg har fått.”

25
mai

Å få det bedre

25.5: “Menneskehjertet holder seg aldri lenge borte fra det som sårer det mest. Trangen til å strø salt i egne sår er noe få av oss er fri for (Lillian Smith).

Det vonde og smertefulle vi har opplevd som barn, forsvinner ikke som dugg for solen etter hvert som vi blir eldre. Det romsterer rundt i oss. Og når vi er blitt sterke, modne, innsiktsfulle og bevisste nok til å ta fatt på det, dukker det opp igjen og vil bearbeides. Dette er et eksempel på hvordan vårt indre jeg tar vare på oss. Når vi er sterke nok til å gjøre noe med det, gir det oss alle sjanser til å lege det vi trenger å lege.

Som barn opplever vi ofte ting vi ikke er sterke nok til å ordne opp i uten en hel masse hjelp og støtte. Noen ganger finnes ikke den nødvendige støtten. Da fortrenger vi det hele og venter. Når vi er klar, kommer opplevelsene tilbake. Dermed får vi sjansen til å bearbeide den gamle smerten når vi har det vi trenger for å klare oppgaven.

Når jeg er klar og føler meg sikker på at jeg kan lege de gamle skadene, tar jeg sjansen på å vende tilbake til dem. Etterpå kan jeg gå videre.”