Skip to content

Archive for

5
Apr

Med lengsel etter en sommer der jeg våger å velge ut fra mitt hjerte

hoganas

I fjor sommer var jeg på denne stranden i Höganäs i Sør-Sverige ved to anledninger. Jeg gleder meg til neste gang jeg skal få mulighet til å bade i havet igjen. Etter å ha oppdaget en del av perlene langs svenskekysten kan jeg ikke forstå at så mange absolutt skal til syden på sommeren. Skandinavia er jo helt fantastisk på sommeren.

For tiden forsøker jeg å få hele sommeren til å gå opp. Jeg liker ikke å ha for mange planer, da kjenner jeg at jeg blir dypt stresset over å skulle skynde meg å slappe av og rekke alt. Det er vel ikke det som er meningen med å ha ferie? Denne sommeren og tidlig høsten er det så mange ting jeg har lyst til å være med på og jeg bare vet at jeg burde sette meg ned og velge. Når høsten kommer og hverdagen setter inn igjen MÅ jeg være mer uthvilt enn jeg har vært de siste årene. Jeg kjenner at det er på tide å ta hensyn til meg selv og ikke alle andre. Derfor ser det ut til at jeg vil feriere ut fra mitt hjerte denne gangen. Altså ingen jakting. Ingen ekstra-jobb. Men fotoaparatet og dykkermaske+snorkel skal være med i bagasjen. Så får vi se hvor vinden blåser og hvordan jeg skal finne sjelefred og ro, jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har fått til den form for ferie i hele mitt 40-årige liv.

En av drømmene er å sykle i Provance, vandre rundt i en av de flotte storbyene med fotoaparatet uten mål og mening, eller bare finne en strand der jeg kan meditere og lese og bare nyte. Vel, hva planen blir gjenstår å se. Og om jeg ender opp med å følge MITT hjerte, og ikke “alle andres” det gjenstår også å se…

– Trinity

5
Apr

Forbindelseslinjer

5.4: “Sammenhengen i det hele, mønstrene og forbindelslinjene ble synlige for mitt indre øye (Robyn Davidson).

Hver av oss har noen magiske øyeblikk i våre liv da vi har opplevd en slags enhet med alt og alle. Når det skjer, avdekkes “sammenhengen, mønstrene og forbindelseslinjene”. En god varme strømmer gjennom oss, og vi trekker et lettelsens sukk. Vi kan møte det ukjente. Vi har møtt det ukjente.

Men når vi prøver å dele disse opplevelsene med andre, blir vi ordløse. Når vi skal beskrive dem, blir ordene utilstrekkelige. Ofte mister vi kontakten med selve opplevelsen ved å prøve å snakke om den.

Jeg velger å stole på slike dypfølte opplevelser. Og jeg vet jeg ikke får oppleve dem uten at jeg tar meg tid til det.