Skip to content

Archive for

30
apr

Isolasjon

30.4: “En av grunnene til at samfunnet er blitt som det er blitt, er at vi er isolerte fra hverandre (Maggie Kuhn).

Isolasjon er et av kjennetegnene på avhengighet. Det er også typisk for kvinner som gjør for mye.

Vi kan ha mennesker omkring oss dagen lang, men så lenge vi bare er opptatt av å arbeide, blir vi isolert. Vi liker ikke å bli forstyrret av venner. Vi vil heller få gjort det vi skal. Vi blir sinte når ting ikke faller på plass, og andre blir redde for å ta kontakt med oss.

Vi er blitt akkurat like innestengte og fordekte med vår jobbing, travelhet og stress som noen skapdranker. Vi har glemt hva det vil si å gi en håndsrekning, og ikke har tid til det om vi skulle huske at det går an. Vi tror at om vi bare hadde hatt mer tid til å arbeide, ville vi fått det bedre, men i stedet blir vi utslitt. Isolasjon er et energisluk.

Jeg trenger å lære meg forskjellen på isolasjon og ensomhet.

29
apr

Frykt/ Manipulering

29.4: “Alle kvinner er smarte. De observerer ansiktsuttrykk og gester, lytter til stemmer og stemninger. Det er en dyd av nødvendighet for mennesker som må bruke list for å overleve (Marge Piercy).

De fleste kvinner er fullbefarne forskere. Vi har en evne til å samle data som ville stille de fleste forskere fullstendig i skyggen. Vi leser ansiktsuttrykk og kroppsholdninger hele tiden. Situasjonen gir oss signaler om hva som er akseptabelt og hva vi kan tillate oss. Dessverre har mange forhold bidratt til at vi “må bruke list for å overleve”. Årvåkenheten kommer av at samme hva vi gjør, frykter vi at vi ikke holder mål. Da må vi være listige for å overleve, eller i det minste tror vi det. Noen har sagt at kvinnekampen er den eneste revolusjonen der fiendens utpost sitter i opprørernes eget hode.

Jeg holder mål. Alle må bare akseptere det jeg har å gi.

28
apr

Skjønnhet

28.4: “Det var en herlig morgen! Jeg tror de vakreste vårmorgenene har det beste været Gud kan gi oss. Det hjelper i hvert fall godt på troen (Dodie Smith).

Hvor lenge er det siden sist vi gledet oss over en vakker dag? Hvor lenge er det forresten siden vi i det hele tatt merket at det var en vakker dag?

De av oss som bor og arbeider i byen, har omgivelser som krever ekstra innsats av oss for at vi skal oppdage hvordan dagen er.

For kvinner som gjør for mye, merkes en vakker dag kanskje best på at de slipper alt maset som følger med snø og regn. Dermed blir en vakker dag bare en sjanse til å gjøre enda mer. Den kan brukes annerledes.

Jeg lengter etter åpenhet for å kunne si: “For en herlig morgen!”

27
apr

Valgmuligheter/ Å føle seg fanget

27.4: “Jeg har innsett at jeg alltid har valgmuligheter, og iblant er det bare et spørsmål om hva slags holdning man har (Judith M. Knowlton).

Noe av det mest ødeleggende ved et avhengighetsforhold er at evnen til å oppfatte, vurdere og tenke blir så forvansket at vi ender med å tro at vi ikke har noen valgmuligheter og er helt fanget. Vi ser bare to muligheter (som regel å bli eller å gå), og ingen av dem er særlig forlokkende.

Men vi har flere. Valgmulighetene er der, selv om det eneste valget vi for øyeblikket har, er å innse at vi står fast og akseptere det. Og pussig nok, så snart iv virkelig gjør det, begynner situasjonen å forandre seg. Ofte er det nemlig ikke situasjonen som holder oss fast, men den holdningen vi har til situasjonen.

Å kunne velge er en del av det å være menneske. Føler jeg at jeg ikke har noe valg, henger jeg trolig fast i gammel vanetenkning.

26
apr

Travelhet

26.4: “Årstiden er skiftende, ustadig og irriterende, slik jeg selv er fro tiden, fordi jeg møter for mange krav og forventninger (May Sarton).

Hvis vi ikke tør innrømme at vi er for travle og har alt for mye å stå i, blir vi også “skiftende, ustadige og irriterende”. Ikke er vi klar over våre behov, og ikke vet vi hvordan vi skal tilfredsstille dem. Da har vi bare ett å ty til, nemlig å bli så uspiselige at andre lar oss være i fred. Da slipper vi å måtte si fra om at vi trenger tid for oss selv. Men denne måten å oppnå alenetid på medfører selvsagt skader som må repareres.

Det finnes andre måter å gå frem på for å få det som vi vil. Vi kan kort og godt innrømme at vi trenger tid alene, og planlegge slik at vi får det.

Å gi meg selv tid når jeg trenger det, er på langt nær så spennende som å skape en krise, og i alle fall blir det mindre ståhei.

25
apr

Tro

25.4: “Vi har en medfødt evne til å møte Gud. I det minste er muligheten for et slikt møte nedlagt i oss (Alice Walker).

Vi roper til en Gud et sted der ute, og stemmene våre kastes tilbake som utbrente romskip som har krysset universet. Vi spør autoritetene hvordan vi kan møte Gud, og innser at de bare dyrker sine egne ritualer og teknikker, men later til å kjenne lite til Gud. Ingen av de gamle profetene som gikk seg vill i ødemarken, følte seg mer isolert enn vi gjør i storbykaoset i dagens moderne samfunn. Hvilken Gud kan nå fram gjennom så mye stål og betong?

Men hvis vi staner opp, får vi et glimt av hva det vil si at muligheten for å møte Gud er nedlagt i oss. Vi trenger ikke lete etter den muligheten. Den er allerede i oss.

Muligheten til å finne fram til en kraft større enn meg selv, har alltid vært der, et sted inne i meg.

24
apr

Å være uten oppgaver

24.4: “Bort fra presset om å gjøre, inn i freden etter å ha gjort (Julia Louise Woodruff).

Når kvinner flest har fullført en oppgave, sukker de lettet, gir seg et klapp på skulderen og tar en velfortjent pause. Kvinner som gjør for mye har det ikke slik. “Freden etter å ha gjort” melder seg ikke. Vi vet ikke hva det innebærer.

Etter hvert som vi gir oss lov til å skjønne at det ikke bare er snakk om å gjøre for mye, får vi heldigvis et annet perspektiv på tingene.

Vi lærer oss å se at å avslutte noe og å begynne på noe, ikke er én og samme sak. Vi begynner å forstå at det er naturlig med en følelse av savn etter at vi har fullført en viktig oppgave. Noe som har gjort krav på det beste i oss er avsluttet. Så klart vi savner det.

Å være uten oppgaver er ikke det samme som å være uten verdi.

23
apr

Skyld

23.4: “Skittarbeid er usigelig trygt. Som lønn for strevet kan du stille de urimeligste krav… kvinnenes ågerrenter (Colette Dowling).

Vi er eksperter på skyld. Akkurat på det området må vi ha hatt gode læremestere. Uten tvil, mukke eller bebreide noen tar vi med stor iherdighet fatt på de oppgavene som er pålagt oss.

Men vi har våre våpen, som sukk, sammenbitte tenner, resignerte miner og hengende skuldre. Yndlingsfrasen vår er: “Det er greit”, men vi mener det ikke egentlig. Det er vår minste kunst å lide, og vi gjør det med bravur. Vi får våre ågerrenter, og vi mister sjelen underveis.

Si meg en ting, er det virkelig verdt det? Er det ikke på tide å holde opp med skyldleken? Den blir utrolig kjedelig i lengden.

22
apr

Utsikt fra en utedo

Bilde

Dette er jordet og høyden ved jakthytta i Sverige. Denne gangen er jeg her med krykker og nyoperert kne, for å være helt ærlig er ikke det noe særlig. Alle de flotte vårtegn jeg ikke greier å krype ned og ta bilder av, de gode turene i skogene rundt her uteblir og ingen gode steder å sitte med benet høyt. MEN fordelen er at nå håper jeg på en betraktelig bedring i kneet slik at jeg kan bli mer og mer aktiv utover våren. Da vil kanskje dietten få en effekt på kroppen igjen og alt blir rosenrødt igjen. Og de to aller viktigste drømmene nås; 1) Jeg blir smidig nok til å fotografere igjen. 2) Jeg greier å sykle igjen :-)

Slik går tankene med framtidsutsikter fra en utedo :-)

– Trinity

Sendt fra min iPhone

22
apr

Selvrespekt

22.4: “Når selvrespekten får sin rettmessige plass i kvinnesjelen, godtar hun aldri å bli manipulert av noen (Indira Mahindra).

Å være kvinne er ikke alltid det letteste her i verden, men det er det jeg må gjøre noe med nå. Det er så mye ved oss selv som fortjener selvrespekt. Vi mestrer jobben vår godt. Vi er fleksible og sterke, og kan være begge deler på en gang. Vi kommer med gode idéer som er både nyskapende og praktisk gjennomførbare, og vi klarer å formulere dem. Vi har evnen til å håndtere flere oppgaver på samme tid, og følge opp hver enkelt av dem. Vi er gode til å organisere, gjennomføre og inspirere, og vi er veldig tålmodige. Vi har mye å bidra med, blant annet et syn på livet som er forskjellig fra det mennene omkring oss representerer. Vi er kommet for å bli, og det er et faktum både vi og andre må leve med.

Min selvrespekt er ikke bare viktig for meg, den er viktig for verden.