Skip to content

Archive for

12
Mar

Lykken er i nuet, ikke i en dagdrøm

P1010098

Jeg prøver å få klarhet i hva jeg skal bli når jeg blir stor, og i den sammenheng har jeg hengt meg litt opp i de to seminarene jeg har vært på hittil i år. Tanketrening og styrken i å bli eldre. Dette gjør at jeg surfer rundt på nettet en del og der kom jeg over en studie om lykke. En student og hans veileder ved Harvard University har studert ca 2000 iPhone-brukere for å finne ut hva som gjør dem lykkelige. De fikk ca 5000 frivillige som meldte seg til å delta, disse var fra 83 forskjellige land. I studien ble “bare” litt over 2000 deltakere valgt ut til å forskes videre på. Å dagdrømme gjør at du lar lykken din fly avgårde, denne forskningen gjør meg nysgjerrig. Jeg må lese mere. Er det virkelig sant at vi blir ulykkelig av å dagdrømme? Er det ikke bare deilig å ha noe positivt å tenke på i ny og ne? Er det virkelig ikke med på å fylle opp energilagret mitt? Til og med når de deltagerene holdt på med rengjøring eller annet monotont arbeid var de tristere om tankene var et annet sted enn hvis de var tilstede i det de holdt på med.

Forskningen deres viste at nesten halvparten av de frivillige deltagerene i undersøkelsen lot tankene vandre og var ikke tilstede i nuet i nesten halvparten av gangene de ble kontaktet. Det er ofte – lar vi oss avspore så lett og er vi virkelig så lite tilstede i det vi holder på med? De frivillige deltakerne rapporterte også at de var mindre glad/ lykkelig når tankene deres var et annet sted enn der de var selv.

Heldigvis gir de seg selv kritikk, for ikke alle har råd til å ha en iPhone, og det var bare frivillige som meldte seg til å delta i dette studium. Men det er en bra start for et godt og interessant prosjekt.

Lykke er noe mange er opptatt av for tiden. Vi vil jobbe minst mulig, tjene mest mulig og ha så mye fritid som overhodet mulig – for da er vi lykkelige?? Når vi virkelig gjør noe vi liker er vi lykkelige? og glade? Er det fordi når vi gjør noe vi liker så er vi også mer tilstedeværende i det vi holder på med? Jeg vet at jeg ofte lar tankene vandre, men fra nå av skal jeg forsøke å bli flinkere til å stikke innom og se om jeg er her eller et annet sted. For mange er det også et overlevelsesinstinkt å kunne dagdrømme, altså flykte fra virkeligheten. Det å kunne dagdrømme gjør at det er mulig å komme over traumatiske hendelser, så får virkeligheten komme i små porsjoner.

 

– Trinity

12
Mar

Å akseptere feil/ Unnskyldninger

12.3: “Av alle idioter jeg har møtt gjennom tidene, og Gud vet at de hverken har vært få eller små, tror jeg likevel jeg har vært den største (Karen Blixen).

En måte å komme til krefter på og få et forhold til seg selv, er å innrømme sine feil. Noen ganger hjelper det å liste opp de menneskene en har gjort urett (medregnet en selv), for å gjøre ting godt igjen der det er mulig.

Så godt det føles å kunne godta og akseptere mitt eget liv, uten å straffe meg selv for feilene jeg har gjort! Så godt det føles å la dem som er blitt skadelidende vite at jeg forstår hva jeg har gjort, og at jeg oppriktig ønsker å ta tak i og forandre væremåten min. jeg gjør hva jeg kan for å bli mer klarsynt og opptre ryddigere i femtiden.

Å innrømme feil og be om tilgivelse er nyttige redskaper i arbeidet med å finne tilbake til seg selv.