Skip to content

Archive for

6
mar

Mellom vinter og vår

Hvitveis titter fram fra vissent gress

For å si det som det er, så er det nok mange, som meg, som lengter etter vår og sommer for å kunne begynne å rote i jorda og se det spire og gro rundt seg.

Vel, for noen er det forventningene og gleden av å planlegge som er viktigst. For andre er våren bare slitsom pga allergier og forkjølelser. Vi har alle et forhold til våren. Selv har jeg blitt kvitt det meste av min pollenallergi og nyter våren igjen. Nå venter jeg bare på at snøen skal forsvinne…

Snø i hagen

Dette er snøen jeg har i hagen – pr i dag… Etter at jeg skrev om lekestua vi reiv i fjor så fikk jeg lyst til å gå ut og se hvor langt det er igjen før våren kommer. Her er bildene jeg tok – og det er verre enn jeg tenkte.

Syrinbuske under snø

Syrinbusken i front her vil jeg bli kvitt – så jeg går ut fra at jeg må til med spade og spett når jorda er myk nok. Det skal bli godt å bli kvitt den. Den blir bare større og videre for hvert år. Nå er det nok

Brøytekant

Jordbærplanter under snøen

Innerst i bedet som står i solveggen har snøen smeltet og der dukker de første jordbærplantene opp. Forhåpentligvis får jeg masse gode jordbær i år også.

Japansk kirsebærtre

Og når våren virkelig kommer – skal det japanske kirsebærtreet blomstre med sine rosa blomster, igjen Smilefjes

 

– Trinity

6
mar

Forhold til andre

6.3: “Det heter seg, viselig nok, at vi neppe kan elske noen vi aldri kan le av (Agnes Repplier).

Så alvorlig vi tar allting – især vårt forhold til andre mennesker! I de mest intime sammenhenger glemmer vi ofte at det å le av seg selv og hverandre, er et av de beste redskapene vi har fått for å holde oss på jorda. – Og forhold som ikke er “jordet” til virkeligheten, varer ikke.

Vi må kjenne andre svært godt for å kunne se de pussige sidene deres, og for å kunne delta i den spøkefulle omgangstonen som enkelte familier bruker. La oss like godt innse det: Vi mennesker er noen rare skapninger. Ingen robot kan finne på så mye rart som oss.

Å kunne le av meg selv og andre er en måte å spinne tråder av nærhet på.