Skip to content

Archive for

3
Mar

Å gi slipp på ergrelser

3.3: “Om du vil fly, må du kvitte deg med alt skrotet som holder deg nede (Toni Morrison).

Det gamle skrotet er så verdifullt for oss. Vi steller pent med ergrelsene vi bærer på, og med jevne mellomrom mater vi dem for å holde dem i live. Vi nører opp under sinnet vårt. Vi gjør ingen ting for å jobbe oss gjennom det eller gi slipp på det. Vi bare holder på det og fôrer det. Enda lurer vi på hvorfor vi føler oss bastet og bundet.

Så lenge vi lagrer gammelt skrot, tynger det oss. Det er som om vi står til knes i fersk tjære.

Etter hvert kommer vi så langt at vi innser at det egentlig ikke spiller noen rolle hva folk har gjort mot oss. Det at vi tar så godt vare på ergrelsene våre, skader oss mer enn dem. Om vi vil få det bedre, er det best vi tar det som tynger oss og gjødsler blomstene med det.

Den eneste måten å vokse videre på, er å gi slipp på noe.

3
Mar

Galskap

2.3: “Å føle seg gal kan være et tegn på mental sunnhet i min situasjon (Anne Wilson Schaef).

For noen år siden, etter at jeg hadde skrevet og gitt ut Women’s Reality, besøkte jeg en venninne i New York City. Etter at vi hadde pratet en stund, sa hun: “Du har forandret deg.” (Hun er psykoanalytiker og merker alltid slikt!) “Mener du det,” sa jeg. “På hvilken måte?” (I all hemmelighet håpet jeg at jeg hadde forandret meg. Vi hadde, tross alt, ikke sett hverandre på flere år, og om jeg ikke hadde forandret meg, var jeg ille ute å kjøre!) “Du er ikke lenger redd for galskapen,” kommenterte hun. “Har jeg vært redd for galskapen?” spurte jeg, litt overrasket. “Ja”, sa hun stille. “Vel, etter å ha skrevet Women’s Reality skjønte jeg at samfunnet hele tiden hadde sagt meg at jeg var gal når jeg fremsatte de klareste, sunneste, mest dyrebare erkjennelsene mine. Nå aksepterer jeg at jeg er “gal” i et vanedannende samfunns øyne, og jeg føler meg ganske “fornuftig” i all min “galskap”.

Legg merke til hvem det er som definerer hva som er galskap.