Skip to content

Archive for

27
feb

Pay It Forward og Levinas

For en historie, og så utrolig vakker og trist film. Etter å ha grått en bøtte tårer og fått en mild hodepine etterpå ble jeg inspirert til å skrive noen ord.

Tenk å være 11 år og tenke ut en så enkel måte å forandre verden på. Bare fordi hans verden var helt forferdelig.

PayItForward

Skoleprosjektet skulle være å finne en måte å gjøre verden til et bedre sted og å sette ideen ut i live. Dette er hva han kom fram til.

Hvis han gjorde én god gjerning – mot tre vanskelige oppgaver – han ville blant annet hjelpe sin mamma, en uteligger, en gutt på skolen og læreren sin. Han så ikke resultatet av de han hjalp etter en liten stund, så han hjalp et par ekstra. Kravet for å få hjelp var at de måtte love å hjelpe tre andre mennesker som virkelig trengte det og som de ikke forventet noe tilbake fra annet enn at de skulle bringe godheten videre (Pay It Forward).

Så hvis han hjalp 3 og de hjalp 3 hver, ville det bli 9 på forholdsvis kort tid – og litt etter det var det 27 som hadde fått overraskende hjelp og sånn fortsatte det til å bli en bevegelse/ “movement”. Det ligner veldig på tn forenklet pyramidespill – bare med helt motsatt fortegn og effekt. Helt uten vinning for en selv.

Jeg fikk tips om denne filmen etter å ha fått sendt over et “gammeldags” kjedebrev – bortsett fra at det ikke er noe brev, og det er ikke en epost som florerer, men engler på reise. De som startet dette kjedebrevet sammenligner kjedebrevet sitt med denne filmen, eller viser i alle fall til denne filmen for å illustrere tanken bak englene som reiser rundt. Jeg nekter å se sammenligningen. Å sende noen engler rundt som skal oppfylle tre ønsker hvis jeg brenner lys for dem og sender dem videre til tre venner etter en ukes tid har virkelig ingenting med å gjøre gode gjerninger for andre. Å gjøre en god gjerning for andre er å hjelpe dem der de trenger det – uten å forvente noe tilbake, eller å prioritere om på egne planer eller mål for å hjelpe et medmennekse.

Pay It Forward handler mer om empati og moral enn noe annet. Den handler rett og slett om å være et medmenneske – og det å SE den andre. Filosofen Emmanuel Levinas (jeg er noe usikker på om det skrives Lèvinas, så jeg velger her å skrive Levinas) (1906-1995) filosoferte og skrev om hvilke konsekvenser det å forholde seg til hverandre får for det enkelte mennesket. Levinas var opptatt av nærhetsetikk. Levinas filosofi gir ingen regler, prinsipper eller prosedyrer i forhold til hvordan vi skal forholde oss til andre. Hans tanker fokuserer på de etiske krav i forhold til den andre personen i en relasjon (Critchley & Bernasconi, 2002). Han tar utgangspunkt i vårt møte ansikt til ansikt med den Andre i Totalité et infini (1961). Verket har undertittelen «et essay om det ytre», og det sentrale poenget er at vi ikke kan oppdage hva et menneske er ved å søke i vårt eget indre, men bare i møte med et annet menneske som møter oss som et ansikt (SNL). Levinas hevdet at vi er i verden for å være medmennesker, med gode ønsker for vår neste.

Filosofen Rousseau (1712-1778) ser relasjonen til de andre som noe man helst må unngå i så stor grad det er mulig, mens den tysk-israelske filosof og teolog Martin Buber (1878-1965) ser relasjonen mellom to personer som det grunnleggende for vår kunnskap (Tønnessen,T).

– Trinity

27
feb

Perfeksjonisme

27.2: “Dette er perfeksjonismens tidsalder, jenta mi. Alle yter maksimalt, følelsesmessig, mentalt og fysisk. Kjemp, kjemp! Rett opp alle feil! (Judith Gest).

Perfeksjonisme er et av kjennetegnene på avhengighet. Perfeksjonisme er å sette opp et abstrakt, ytre ideal for å prøve å forme oss til det vi burde være eller burde være i stand til å gjøre, som har liten eller ingen sammenheng med hvem vi er eller hva vi har behov for.

Mens vi prøver å bli “den abstrakte fulkommenhet”, mishandler, dømmer og forvansker vi oss selv. Uansett hva vi gjør eller hvordan vi prøver å nå fram, blir det aldri bra nok. Vi strekker aldri til. Å prøve for intenst eller ikke å prøve i det hele tatt, er forsiden og baksiden av perfeksjonismens medalje. Dessverre er ikke denne medaljen stort verd.

Perfeksjonisme er å misbruke seg selv i høyeste grad.