Skip to content

Archive for

25
Feb

Smerte

25.2: “Jern som ligger i regn, tåke og dugg, dekkes med rust. Når smerten ruster, kan den bli til skjønnhet (Mary Carolyn Davies).

Vi eier vår egen smerte. Noe har vi fortjent, resten er uforskyldt, men den er vår uansett. Når vi kjemper mot smerten, kjemper vi mot opplevelsen av å være menneske, og vi mister oss selv underveis. Et liv uten smerte er ikke noe liv. Smerten lar oss kjenne og forstå hva det vil si å være menneske. Hvis vi kjemper mot en smerteopplevelse, får vi ikke muligheten til å oppleve at den ruster og blir “til skjønnhet”.

Vi trenger ikke oppsøke smerte, men når den er der, har vi sjansen til å møte en ny side ved livet.

Smerten min er en mulighet. Den er ikke et ansvar eller en straff.