Skip to content

Archive for

21
feb

Vårfølelse i hjertet, iskald vinter ute

Etter turen til Barcelona greier jeg ikke å forstå at det fortsatt er vinter her jeg bor. Jeg vil ut på høye hæler, en lett jakke og et rosa skjerf. Men ute var det minus 17 grader C i morges og  minus 9 grader C nå, så det er best å ta nok klær på, selv om jeg nå er passe lei av vinterkåpen min. I går kveld kom jeg på at jeg får begynne å strikke litt til neste jul, for det er jo slik at det nesten er julestemning ute enda. Ny, hvit snø og mange kuldegrader. Det er bare én vesentlig forskjell, det er lyst lengre utover ettermiddagen og tidlig på morgenen – DET liker jeg Smilefjes

julestrompe

Jeg er i gang med å strikke julestrømpe til barna. Denne julen oppdaget vi at de ikke har julestrømper her og det må de jo ha. Disse skal toves i vaskemaskinen og blir kjempe lekre. Jeg lurer på om jeg skal strikke mange og ha til julegaver, om 10 måneder, puh – jeg er egentlig ikke den typen som har nedtelling til jul, men jeg er ofte flink til å ha julegavene unnagjort i god tid før desember (dette blir derimot rekordtidlig).

Jeg er så glad for at jeg holder på å lære meg å strikke. Jeg vil bli like flink som min mamma og mormor. Jeg vet ikke om noen som strikker like pent som dem, og som er så allsidig i alle strikke- (og hekle-) oppgaver de påtar seg. På godt og vondt for meg. Jeg har aldri hatt behov for å lære å strikke selv, for mamma strikket så mye til meg. Og jeg har slitt ut mangt et plagg. Nå har jeg begynt å forstå at mamma og mormor ikke skal være med for bestandig – og jeg vil så gjerne lære en stor del av det de kan, før det er for sent. Så jeg har en del prosjekter på gang Smilefjes og håper på å huske alt jeg lærer. Når jeg nå sitter og tenker på det – så forstår jeg at det ikke gjør så mye at det fortsatt er vinter ute – for så snart snøen er borte vil jeg være i gang med andre aktiviteter enn å strikke. Smilefjes som blunker

 

– Trinity

21
feb

Verdier

21.2: “Når kvinner tar fatt på en karriere, legger de ikke de kvinnelige verdiene bakom seg, de legger dem til de tradisjonelle maskuline verdiene i arbeids- og yrkeslivet. Mens de strever med å fylle begge disse rollene, har kvinner vanskelig for å forstå hvorfor menn ikke deler dette dobbelte verdisystemet (Susan Sturdinent og Gail Donoff).

Noe av det vanskeligste for kvinner som jobber i hjemmet er at det som fungerer i forretningslivet ikke er gangbart verken i hjemmet eller i personlige forhold. Heldigvis har vi fordelen av å kjenne det mest grunnleggende verdisystemet i livet, så vi trenger bare å lære det som kreves i yrkeslivet.

Dessverre forventes det av oss at vi skal se ned på våre egne verdier for å få tak på verdiene i yrkeslivet, – og innimellom bukker vi under for presset. Men det er ikke noe galt med verdiene våre. De er bare annerledes, og de ville være en berikelse for arbeidsplassen vår.

Når jeg stoler på mitt eget verdisystem, kan jeg gi et betydningsfullt bidrag til arbeidsplassen min.