Skip to content

Archive for

19
Feb

Forsmak på våren, i Barcelona – Parc Güell

image_thumb4

Vi hadde begge to hørt om Parc Güell. Stedatra mi gjennom kunstskolen og jeg gjennom reisebøker. Da jeg bestemte meg for Barcelona gikk jeg til innkjøp av et par reisehåndbøker og et par app’er til iPhonene våre, dermed var vi litt forberedt på hva vi ville oppleve mens vi var i denne Catalanske storbyen.

Vi var så utrolig heldig med været – det var rundt 15oC på dagtid og i solen var det helt sikkert mer. Vi ble lett solbrente i ansiktet begge to, etter en veldig hyggelig søndagsformiddag i parken, da temperaturen steg til 18oC. Det var lett å glemme værvarsel fra de hjemme –16oC, vi skulle senere få oppleve hvor vanskelig det er å aklimatisere seg fra vår og pluss grader til snø og kuldegrader. Det var mye enklere å gå fra vinter til vår på 3 timer.

Parc Güell er planlagt av modernista kunstneren og arkitekten Antoni Gaudí . Området var ment å skulle bli et boligfelt for de rike i Barcelona. Og mellom 1900-1914 arbeidet Gaudí med utsmykking og design av parken. Familien Güell finansierte prosjektet, men da familien ble konkurs rundt 1920 måtte prosjektet skrinlegges. Det er flere versjoner om hva som skjedde, den ene er at Güell ga parken i gave til byen, mens en annen versjon er at Barcelona by kjøpte parken av familien Güell. Uansett hva som skjedde så ville Barcelona by at dette vakre parkanlegget skulle tilhøre byens befolkning.

Parkens inngangsparti er viden kjent – det samme er drake-fontenen i hovedtrappen. Vi ble raskt enige om at denne parken minnet om pepperkakehuset i Hans og Grete, samt eventyrslottet i Askepott.

P1020817

IMG_1284

IMG_1272

IMG_1278

 

Søylene

Da vi kom opp hovedtrappen kom vi til ca 100 søyler, formet som stammen på en palme. De skal forestille en kjent hall i Luxor, men jeg vet ikke hvilken. Hallen disse søylene skaper ga en fantastisk akustikk for gitaristen som satt der og spilte vakker, spansk musikk.

IMG_1295

IMG_1292

Disse søylene bærer et tak, som utgjør et platå der Gaudí designet en benk som snirkler seg rundt hele ytterkanten. Hele benken er dekket med mosaiske fliser i fantastiske farger og mønstre. Disse flisene er noe som går igjen i hele parken. Jeg leste et sted at hele parkanlegget har 3 km veier, stier og trapper. Ikke rart det er et yndet utfartssted for lokalbefolkningen i helgene.

IMG_1303

barcelona_parc_guell_benk

P1020861

P1020852

Utsikten fra platået og resten av parken var også helt utrolig. Etterhvert som disen løste seg opp over byen kom den tydeligere og tydeligere fram. Ikke rart de ønsket å bygge et bolig område i denne åsen.

P1020898

IMG_1344

IMG_1331

Bare noen få hus ble satt opp i det planlagte boligområdet, ett av dem er Gaudís eget, og han bodde der i flere år. I dag er det museum i ett av husene.

IMG_1333

IMG_1336

IMG_1366

 

 

– Trinity

19
Feb

Fra det ene til det andre

19.2: “Vanligvis er vi ganske stolte av oss selv når vi har greid å lure inn litt skapende arbeid mellom alle huslige gjøremål og plikter. Jeg er ikke sikker på om vi fortjener så god karakter for alt det der (Toni Morrison).

Kvinner som jobber utenfor hjemmet er ikke de eneste som er opphengt i arbeidet sitt. Heltidshusmødre har sjelden tid til overs for seg selv og sine skapende evner. En har jo både barna og huset døgnet rundt. Det finnes alltid noe å gjøre.

Nå er det ikke sikkert vi er så gode til å få arbeidet unna. Kanskje vi er bedre til å fyke fra det ene til det andre, slik at det er ut som ting blir gjort. Det føles godt. Pass deg! Å fyke fra det ene til det andre er et av symptomene på arbeidsnarkomani. I stedet for å sile ut det som kan fullføres på fornuftig vis, prøver arbeidsnarkomane å gjøre alt sammen.

Tusenkunstnere er dårlig betalt, og noen ganger har de for mange baller i lufta.