Skip to content

Archive for

13
Feb

Personlig moral

13.2: “Jeg kan ikke og jeg vil ikke skreddersy samvittigheten min etter årets mote (Lillian Hellman).

En følge av avhengighetsforholdet vi lever i, er at vi litt etter litt mister kontakten med vår egen moral og sakte, men sikkert forringes som moralvesen. Det er lett å se hvordan alkoholikere og narkomane i stadig større grad er villige til å lyve, bedra, stjele, ja, til og med drepe eller skade den de er glad i, bare for å skaffe seg en rus. Men kvinner som gjør for mye er ikke så forskjellige fra dette. Vi mister også taket på moralen. Vi holder tilbake informasjon, lyver, villeder og slår beina under andre for å komme oss fram. Vi er villige til å gå på akkord med våre egne normer og moralfølelse, bare for å komme oss opp og passe inn i det som er “siste skrik”. Når vi går på akkord med vår personlige moral, har vi solgt sjelen vår og mistet “det jeget som er meg.”

Når vi får det bedre, innser vi at vår personlige moral er blant de mest dyrebare aktiva vi har. Moralen er altfor viktig til å behandles tilfeldig.

Jeg setter tilstrekkelig pris på meg selv til å innse at min personlige moral er et fyrtårn jeg bør manøvrere etter.”