Skip to content

Archive for

5
Jan

Endelig Sushi Asia Mat – Take Away og Cafeteria i Horten

I romjula 2010 var vi i Tønsberg, og når vi er der en gang i blandt bruker vi å kjøpe med oss sushi hjem, siden det ikke finnes sushi restuarant i Horten. Den beste i Tønsberg har alltid vært Sammy sushi og viet-thai, og gjett hvor skuffet vi var da vi oppdaget at Sammy hadde blitt lagt ned. Og om de hadde flyttet så hang det ingen beskjed om hvor de hadde flyttet.

Gleden ble desto større i dag, da vi oppdaget at det åpnet en sushi-restuarant i Horten Smilefjes

IMG_0497

Vi fant ut at dette var noe vi hadde drømt om så lenge, at vi var nødt til å støtte opp og dra ned for å se hva de kunne tilby. Vi valgte å gå ut av ketosedietten for én kveld, selv om vi vet at det tar tid og er slitsomt å gå inn på nytt. Jeg angrer ikke! Nigirien, makien og sashimien var veldig god.

IMG_0498

De holder til i Storgata 30, med inngang i Nordre Enggate.

IMG_0499

For dere som ikke har våget dere til å forsøke sushi enda, så har de også ulike wok retter. Sushi og wok, stort bedre kan vi ikke få det i byen vår.

IMG_0476

-Trinity

5
Jan

Krise/ Utmattelse/ Kontroll

5.1: “Verden står ikke til påske! Verden står ikke til påske! (Dommedagsprofet).

Å leve som dommedagsprofet kan være ganske slitsomt. Men det er mange av oss som går fra krise til krise! Vi er blitt så vant til kriser og frister at vi føler oss nesten uten mål og mening hvis ikke vi er i ferd med å slukke en eller annen brann. For å være ærlig er det faktisk ganske dramatisk og spennende å takle en krise. Da føler vi i hvert fall at vi har litt kontroll over livet vårt.

Men noen ganger kan vi lure på om det er normalt med alle disse krisene. Kanskje finnes det en måte å leve livet på som ikke er fullt så slitsomt? Selv om det er oppkvikkende å takle kriser, faller vi jo sammen etterpå. Kan det tenkes at krisene ikke bare rammer oss, men at vi har en finger med i spillet?

Etter som vi begynner å jobbe med oss selv, ser vi andre rundt oss som ikke lever fra krise til krise, og vi ser at de har det bra… de er til og med rolige.

Kriser og illusjonen om å ha kontroll har noe med hverandre å gjøre. Jeg håper jeg klarer å skille mellom disse to faktorene, i hvert fall i dag.”

5
Jan

Humor

4.1: “En lang latter forlenger livet (Nytt ordtak).

Humor gjør godt… og morsomt er det. Vi oppdager at humoren er noe av det første som forsvinner når vi blir avhengige av uvanene våre.

Vi mister evnen til å le av oss selv og sammen med andre. Vi blir fornærmet om noen erter oss, tar alt personlig og tolker det negativt. Etter hvert som dette utvikler seg, kan en sur agurk virke som den rene gledessprederen sammenlignet med oss. I stedet for å bidra til å forlegne latteren og livet, forlater vi latteren og forlenger livet – uten å forbedre det.

Godt humør er billig. Det er av de gledene i livet som er nesten gratis. Jeg er sikker på at om vi bare prøver, kan vi finne igjen det i oss selv som vi brukte til å leke og le.

Humoren dør aldri, gudskjelov. Den går bare under jorda og graver irrganger som vårt “alvorlige” jeg raser ned i.”

5
Jan

Unnskyldninger/ Valg

3.1: “Alt i ung alder ble jeg klar over at arbeid kom i første rekke, og at det rettferdiggjorde en ganske umenneskelig oppførsel (May Sarton).

Arbeidsnarkomani går i arv, akkurat som andre typer avhengighet. Mange av oss har lært det hjemme av foreldrene våre, og vi kan ikke forestille oss noen annen måte å leve på i denne verden. Arbeid var viktigere enn noe annet hjemme hos oss og i familien for øvrig. Vi kunne bare slappe av og ivareta våre personlige behov etter at alle plikter var gjort og huset var ryddig og pent. Og når vi kom så langt, var vi for trøtte og slitne til å gjøre mer. Renslighet og gudfryktighet skulle egentlig henge sammen, men det virket som om gudfryktigheten var fjern for oss.

Arbeid var alltid knyttet til livsnødvendigheter som å komme seg opp og fram i verden. Idealene i den «amerikanske drømmen» har rettferdiggjort mye rart, til og med utrivelig og umenneskelig oppførsel overfor familien.

Vi var flinke og lærte leksene våre. Nå har vi sjansen til å bryte med den nedarvede arbeidsnarkomanien. Vi har muligheten til å leve annerledes. Vi kan velge.

I dag vil jeg legge merke til hvor mange ganger jeg bruker arbeidet mitt som en unnskyldning for å oppføre meg umenneskelig.”

5
Jan

Maktesløshet

2.1: “Arbeidsnarkomani og travelhet har gjort oss maktesløse, og livet vårt er blitt uhåndterlig (Modifisert 1. trinn, Anonyme Alkoholikere).

Maktesløs, jeg? Aldri i livet! Bare ordet får meg til å flekke tenner og reise bust overfor den som kan antyde noe slikt. Som kvinne blir jeg aldri mer maktesløs. Det finnes nok forventninger om at jeg skal bli det, men jeg blir det ikke!

Men stopp en hal. Sitatet sier da ikke at jeg er maktesløs som menneske. Det sier klart fra om at jeg er maktesløs overfor arbeidsnarkomanien og travelheten. Det er noe helt annet. Jeg har visst følt meg litt frynsete i kanten i det siste, og jeg har vært bekymret for forholdet til familien og andre sider av privatlivet.

Selv om jeg prøver å gjøre noe med dette, oppdager jeg at jeg faktisk ikke greier det. Kanskje jeg skal tenke litt på det med «maktesløshet». Livet mitt trenger jo forandring.

Å ha vilje til å se på saken er det første steget, og det kan jeg ta.”

5
Jan

Travelhet

1.1: “Hva du gjør, gjør flinkt og fort, ikke nøl, men få det gjort! (Nytt ordtak)

Kvinner som gjør for mye opplever overgangen fra et år til et annet som en vanskelig tid. Fristelsen til å rydde opp i alt som ikke er unnagjort, tar skikkelig tak i oss når gammelåret går mot slutten. Vi fanges av troen på at det er mulig å ajourføre hele livet før vi begynner på et nytt år, og vi er fast bestemt på å gjennomføre det.

I neste omgang kommer fristelsen til å liste opp en mengde nyttårsforsetter, slik at vi omsider kan få orden på livet. Arbeidsnarkomane har en tendens til å være strenge med seg selv. Bare det beste er godt nok. Forhåpentlig kan den første dagen i året få oss til å huske at vi er bra nok som vi er.

Jeg håper jeg tillater meg å leve slik at jeg tar vare på meg selv… én dag om gangen.”

5
Jan

Nytt år – muligheten til å begynne all over

IMG_0192Etter en tur til vestlandet på jakt i slutten av november ble det så vanskelig å holde ketosen at vi mer og mindre ga opp. I hjertet mitt visste jeg at det var dårlige unnskyldninger og at jeg ikke var bedre enn at jeg ga opp. 7 kilos vekttap ble plutselig ubetydelig. Jeg greide heldigvis å holde småspising, kakespising og godteriet til et minimum i julen. Problemet ble all brusen jeg drakk, og den gode julematen.

Nå har jeg hatt tre dager med nye forsøk. Jeg er svimmel, slapp, trøtt og sulten – så da skjer det igjen. Jeg gikk opp 4 kg i løpet av 6 uker uten diett, og det var jo ikke det jeg ønsket. Jeg ønsker å gå ned de første kiloene før jeg har fødselsdag i mars, så da er det bare å komme igang. Jeg skal forsøke å blogge mer om hvordan det går. For det hjelper å holde fokus ved å skrive om det.

Til nå har jeg bare spist de deilige frokostlappene mine, og det kommer jeg nok til å fortsette med resten av livet. De smaker så godt for meg, og de gir så mye energi og holder meg mett en god stund utover formiddagen. Så har det vært kyllingsalat til lunsj. Siden jeg ikke har orket å utsette meg for butikkens fristelser disse første dagene har salaten vært enkel med bare det jeg har i kjøleskapet. Salat, rød og grønn paprika, agurk, løk og kylling. Med favoritt balsamicoen min på. Middagen var kylling med blomkål og brokolli én dag, og i går var det scampi med grønnsaker. I dag blir det et eller annet av villsvin-kjøttdeig.

Nå lurer jeg på hvordan jeg skal legge opp logistikken for å greie å gjennomføre denne runden med ketosediett slik at jeg ikke blir fristet til å gi meg.

Muligheten til å begynne all over har jeg tenkt å gripe, skjønt det blir ikke helt på nytt, for jeg har fortsatt minus 3 når jeg starter opp igjen nå, og jeg vet mye mer om hva jeg kan spise og ikke i denne dietten enn sist jeg startet opp Smilefjes

 

Trinity