Håp og drømmer

25.10: “Håp er et fjærkledd vesen

vaglet på sjelens stang

Det synger sangen uten ord

og slutter ikke noen gang (Emily Dickinson)

Det gjør godt å tenke på at vi har et lite fjærkledd vesen langt inni oss, som synger uopphørlig.

Vi tror så ofte at vi er havnet i en håpløs situasjon, blottet for muligheter. Etter hvert opplever vi at det er nettopp håpløsheten som gjør det mulig for oss å nå bunnen, gi avkall på illusjonen om kontroll, legge den av oss og be om hjelp. Ut av håpløshetens aske stiger håpets flamme.

Uten håp og drømmer lever vi i et ingenmannsland? et sted hvor vi taper vår fødselsrett som mennesker. Men håpet hopper og spretter og synger til evig tid, selv om vi har voks i ørene.

Ved å gjenkjenne og bekrefte mine følelser av håpløshet, åpner jeg for nye muligheter.”