Skip to content

Archive for

21
okt

Frykt

21.10: “Mens vi venter i taushet på at frykten skal slippe taket, som en siste vederkvegelse, vil taushetens byrde strupe oss (Audre Lorde).

Når vi tier om det som opptar oss aller mest, dundrer det i hodet og kroppen som en galopperende bøffelflokk. Alle de usagte tankene og fornemmelsene gir gjenklang i avgrunnen i vårt indre.

Frykten sperrer sjelen inne i taushetens daglige brennoffer. Frykten er reell. Vi merker den godt. Den er håndgripelig. Vi må lære oss å gi akt på den o gjennomleve den. Vi kan ikke fornekte den, og vi kan ikke ?vente på at den skal slippe taket, som en siste vederkvegelse?. Å bli fiksert i frykten vil si å krype inn i den kvelende tausheten som fortærer sjelen. Ingen kvinne må snakke når hun ikke er rede til det. Vi må respektere hverandres taushet. Når vi møter vår egen frykt, kan det tenkes vi hører vår egen stemme.

Frykten min er reell. Jeg vil gi akt på den. Og den trenger ikke å få kontroll over meg.”

20
okt

Å være åpen for en prosess/ Kontroll

20.10: “Tiden er en skredder som har spesialisert seg på forandringer (Faith Baldwin).

Ofte tenker vi at nå er det like før alt er på plass, og så gir livet oss en ny lærepenge. Mange av oss har prøvd å gjøre det samme med livet vårt som vi gjør med huset. Vi har trodd at vi kunne innrede dem etter vår smak, én gang for alle. Vi har følt oss angrepet når varetrekk blir utslitt, når et rom må pusses opp eller når en husholdningsmaskin går i stykker. Vi har basert livet på en statisk oppfatning av verden. Vi har trodd at når ting først var i orden, ville de forbli slik, enten det gjaldt huset, jobben eller oss selv. I våre forsøk på å gjøre oss selv og omgivelsene våre statiske, har vi lagt opp til intense opplevelse av frustrasjon og nederlag. Forsøkene på å kontrollere de normale livsprosessene har krevd sitt, både av oss og menneskene rundt oss.

Jeg er en prosess. Livet er en prosess. Forandringer er en del av prosessen.”

19
okt

Rettferdiggjørelse

19.10: “Jeg bruker andre rusmidler (mat, sex, alkohol, penger) som belønning for min arbeidsnarkomani (Barb).

Hvis jeg bare blir ferdig med denne oppgaven i tide, skal jeg ta deg med på den fine, nye restauranten, og så skal vi bestille alt vi har lyst på fra hele menyen?

Når jeg arbeider hardt, synes jeg jeg fortjener en drink eller to om kvelden for å koble av. Når alt kommer til alt, har jeg hatt en stressende og produktiv dag. Jeg fortjener avkobling?

Sex er befriende. Det blir for vanskelig hvis man skal dra med seg alt det der med kjærlighet, kontakt og samhørighet. En gang i blant trenger en kvinne utløsning, rett og slett. Det er da ikke å misbruke partneren. Partnere har jo også sine behov. Å bruke hverandre for å oppnå avspenning er da ikke egentlig maktmisbruk?

Når alt kommer til alt, har jeg rett til å ha mine rusmidler. Det er da mitt liv, ikke sant? Jo, det er nettopp det det er!”

18
okt

Bevissthet/ Forståelse

18.10: “Det finnes ingen nye sannheter, bare sannheter erkjent av dem som har oppfattet dem uten å legge merke til det (Mary McCarthy).

Våre største innsikter kommer ofte uten at vi er klar over at vi lærer noe. Vi kan studere en teknikk eller konsentrere oss om en oppgave i flere dager uten å få tak i det essensielle. Så skjer det noe. Tåken letter og vi merker at vi har nådd et nytt erkjennelsesnivå, uten at vi aner hvordan vi kom dit. Det er fordi vi var villige til å ta inn over oss det som alt hadde hendt, at nye dører åpnet seg.

Vi har ikke kontroll over alle tilværelsenes muligheter. Noen ganger er det nok å være oppmerksom på det som skjer. Det er det hele.

Dagen i dag kan bli en dag da jeg griper noen av sannhetene som arbeider i meg.”

17
okt

Skjønnhet/ Enhet/ Ærefrykt

17.10: “Du ligner ingen annen. Aldri før har det levd et menneske akkurat som deg (Brenda Ueland).

Når jeg leser disse ordene av Brenda Ueland, puster jeg først dypt inn og så sakte ut. Jeg ligner ingen annen. Bare å ta det inn over meg, gir meg en følelse av ærefrykt og ærbødighet… ærbødighet for meg selv.

I tolvtrinnsgruppene til A.A. opererer man med begrepet ?uhelbredelig særtilfelle?. Det vil si at man tror at ingen andre har vært så langt nede som en selv, og at man er verdens navle. Når vi insisterer på å se verden i vårt eget perspektiv, er vi blitt et ?uhelbredelig særtilfelle?, og det undergraver sjelen.

Når vi aksepterer og gleder oss over vår egenart, finner vi vår plass i universet.

Det finnes så mye vakkert i verden, og jeg er en del av det!”

16
okt

Å bli/ Å styre

16.10: “Jeg vet jo også at hvis jeg bare er tillitsfull og er meg selv så godt det lar seg gjøre, virker det inn på hele livet mitt. Allting faller på plass av seg selv, ofte på en mirakuløs måte (Shakti Gawain).

Det samfunnet vi lever og virker i har lært oss at vi må slåss, styre og streve for å lykkes. Følgelig ender vi ofte forslåtte og blodige etter kampen.

Vi er overbevist om at det umulig kan være nok bare med oss selv. Men etterhvert som vi blir kjent med andre som er kommet lenger på veien mot et bedre liv, møter vi kvinner som ser ut til å klare seg utmerket med å være tillitsfulle og være seg selv. Livet deres ser nærmest ut til å blomstre.

Å få livet til å blomstre handler ikke om å være dyktig eller ha kontroll. Det er et spørsmål om tro.”

15
okt

Det gode

15.10: “Den beste måten å forholde seg til det sanne og det gode på, er å gi uttrykk for det. Hva er hensikten med tilværelsen, her eller i det hinsidige, hvis det ikke er for å søke det sanne og det gode og gi uttrykk for det, det vil si, dele det med andre? (Brenda Ueland).

Hvis hensikten med tilværelsen er å søke det sanne og det gode for å dele det med andre, ser det ut til at noen av oss har vært på villspor.

I vår trang til å prestere og komme oss fram, er vi blitt knuslete og gjerrige. I vår avhengighet tror vi det finnes en begrenset mengde makt og suksess, og hvis vi gir bort noe av det, blir det mindre igjen til oss. Dermed utvikler vi den storartede karakterbristen som kalles gjerrighet.

Vi kan ha tanker om at hvis vi deler idéer eller erkjennelser med noen, vil de stjele dem. Derfor driver vi med sensur, vokter vår opphavsrett, sitter på våre kunnskaper og… vi taper.

Store idéer tilhører alle. Det er bare de små vi må holde regnskap med.”

15
okt

For to uker siden

P1020620

Her er jeg ca 1.10.10 – da hadde jeg mistet 3,7 kg siden jeg startet. Jeg glemte helt å legge ut bildet, selv om jeg har lovt meg selv at jeg skal blogge prosessen. Håpet er at det skal bli vanskeligere å sprekke da… Jeg vil vise at jeg kan være viljesterk og da er det lettere når “hele verden” plutselig kan kontrollere meg…

14
okt

Å føle seg overkjørt

14.10: “Jeg føler det som om jeg utkjemper et slag uten å ha erklært noen krig (Dolly Parton).

Innimellom blir vi overkjørt av presset utenfra. Vi føler oss viklet inn i familiefeider eller organisasjonskamper vi ikke tror vi har startet selv, og som vi i hvert fall ikke ønsker å delta i. Likevel, så snart vi er midt oppe i det kjennes det ut som om vi må kjempe, eller i det minste prøve å få en slutt på stridighetene.

Begge disse holdningene gir næring til denslags kamper. Det eneste vi rår med, er om vi selv vil delta eller ikke. Vi har styrke nok til å bestemme oss for ikke å delta. Det er forbausende hvordan kamper dør hen når ingen vil delta. Føler vi oss presset inn i en kamp, er det fordi vi ikke er eller har glemt at vi har styrke nok til å holde oss utenfor.

Det finnes mange krigshissere blant folk på en oppslukende arbeidsplass. Jeg kan velge om jeg vil bli en av dem.”

13
okt

Et kunstnersinn

IMG_0059

Min stedatter er en kunstnersjel. Hun er kreativ til tusen og får lov til å prøve seg fram med litt av hvert. Jeg skal ikke være den som stikker kjepper i hjulene for hennes kreativitet med å være fornuftig. Sist lørdag ved frokostbordet ble hun helt ut av seg. Hun får spise sjokoladepålegg én dag i uka og hun nyter det – hun har nemlig valgt å spise det på bare den ene brødskiven fordi hun holder på å bli en bevisst ung dame Smile

Etter at hun er ferdig med Nutella for denne gang utbryter hun: “Det er en dame i sjokoladepålegget mitt!” Ingen skjønte helt hva hun mente, men så viste hun oss et ansikt i profil med hår som blafrer bakover. Sjokoladepålegget har laget sitt eget bilde på glasset. Jeg blir helt imponert over hva hun ser overalt. Så begynte vi å tulle med at det er folk som ser avtrykk av både Jesus, Jomfru Maria, Elvis og andre avdøde kjendiser i både pizzakartonger og litt av hvert. Fant noen eksempler her: http://www.tv2underholdning.no/moro/her-er-jesus-3098944.html 

Vi diskuterte ikke hvem denne kvinnen skulle forestille – men det er i alle fall ikke vanskelig å se at det er en dame der, selv for meg som ikke er fult så kreativ.