Skip to content

Archive for

17
Sep

Dagens lunsj–Cæsar salat på McDonalds

photo

I dag skulle vi kjøre på hytta, og vi skulle finne oss mat underveis. Det byr på lette problemer når jeg er på diett. Vi endte faktisk på McDonalds for å spise salat!!! Og vi fikk Cæsar salat, krutongene kom i en pose ved siden av – så de droppet vi. Brødet som fulgte med luktet himmelsk, men vi greide å styre oss fra det også. Til og med gulroten som var oppi salaten plukket vi ut – så da var vi virkelig flinke. Det jeg ikke hadde tenkt på var at det faktisk var ganske flaut å gå inn på McDonalds og bestille salat. Jeg hadde følelsen av at alle så på oss da vi kom inn i restauranten. To store mennesker hører liksom ikke til der, samtidig som vi i media blir framstilt som om vi spiser alle måltidene våre der. Og når vi satte oss ned med hver vår salat, en liten boks ramløsa naturell og delte det gode måltidet det faktisk var kjente jeg at det nok skal gå litt tid før jeg gjentar dette besøket. Det som er mest sannsynlig er jo at INGEN andre enn meg tenkte en eneste tanke i forhold til dette!!

Jeg anbefaler uansett å prøve Cæsar salaten på McDonalds neste gang du tar turen innom med barna dine Smile 

 

Forresten var vi på vekten i dag – jeg hadde ikke stått på denne vekten tidligere, men en annen en – og ut fra det er det nesten 3 kg på 2 uker. Samboeren min sto på samme vekta for en uke siden og har mistet 3 kg på én uke!! JIPPI – skulle ønske det hjalp litt mer på motivasjonen enn det har føltes som i dag!!

Pga kjøreturen til hytta idag ble det for lang tid mellom måltidene og det tæret veldig på kreftene og humøret. Har kjent meg veldig svimmel og ør i hodet og det liker jeg ikke. Samtidig kjenner jeg meg veldig trøtt, og som om det kribler inni meg. Jeg skal ikke gi meg, men det er godt å “sutre” litt Winking smile

17
Sep

Gaver/ Bekymringer

17.9: “Jeg tror de vanskelige tidene jeg har vært gjennom, gjør at jeg bedre enn før kan se hvor uendelig rikt og vakkert livet er på alle måter, og at så mye av det en går og bekymrer seg over ikke har den ringeste betydning (Karen Blixen).

Det er ikke det at vi må oppsøke smerte og lidelse for å fatte hvor rikt livet egentlig er. Men når vi står overfor dem, er det en stor hjelp hvis vi kan se disse situasjonene som en rik anledning til å lære. Vi bruker så mye tid på bekymringer, og bekymringer er intet annet enn et forsøk på fjernstyring. Det vi er redd for, kommer antagelig aldri til å skje. Desverre kan vi gå så opp i bekymringer at vi går glipp av alt det gode livet byr oss i øyeblikket.

Når skal vi oppdage at livsutfoldelsen er mye mer mangfoldig og innholdsrik enn noen kunne ha pønsket ut? Det er det spontane og det som ikke kan kontorlleres, som setter farge på livsveven vår.

Jeg vet aldri på forhånd hva som vil bli en viktig gave til meg. Jeg bør derfor være åpen for de mulighetene som finnes.”