Skip to content

Archive for

16
sep

Vektreduksjon

Så har jeg endelig kommet godt i gang, har nå holdt på en drøy uke med nytt kosthold. Ble jo enda strengere etter jeg var innom 4M-klinikken, eller T4 som jeg kaller den… På tirsdag denne uka var jeg hos ernæringsfysiolog, det var spennende det også. Hun var veldig hyggelig og vi ble enige om å kjøre enda tøffere nå i begynnelsen, for å få noen kilo av slik at det kan være lettere å motivere meg videre.

Var innom min aller beste venninne i dag og hun foreslo at jeg skulle ta bilder av meg selv å legge på bloggen – det kan være motivasjon nok å la andre se meg, se hva jeg styrer med og hvordan det går. Det blir liksom litt mer alvor når jeg forteller om det til andre enn bare familien. Og – hun har rett.

Så her er jeg – i dag, runde 1. (og jeg som ikke liker å være på bilder engang… huttetu.)

SelvportrettPortrett

HelfigurHelfigur

Sånn ser jeg ut i dag. Nå er det bare å være flink videre sånn at de neste bildene ser litt bedre ut.

I går og i dag har det gått ganske greit å finne på mat og lage mat, problemet jeg ofte står i er at jeg ikke har tid til å planlegge og gjennomføre måltidene. Jeg har ikke kommet inn i rytmen for så mange måltider pr dag. Håper jeg greier det snart. Sånn som det er nå så tenker jeg på det hele tiden, jeg tenker på hvilke ingredienser jeg har i hus, hva jeg skal lage, hva jeg kan kombinere, og er klokken der allerede?? Må jeg spise igjen – nå??

Jeg har byttet ut cola med vann, og det går faktisk mye lettere enn jeg trodde det skulle bli. Jeg drikker endel kaffe, men noe må jeg jo få lov til Smile Som jeg har fortalt veldig mange, så kommer jeg ikke til å slutte med kaffe igjen. I og med at jeg ikke kan få barn så vil jeg virkelig nyte min kaffe Smile hver dag!

I dag har jeg kjørt inn til Oslo for å handle på Sultan på Grünerløkka og for å møte venninna mi. Det var virkelig hyggelig. Jeg kjenner meg så stolt over å ha vært i byen uten å drikke en deilig caffe mocha på Stockfleth’s Tinghuset – de har en av byens beste Smile

16
sep

Å være besatt

16.9: “Jeg synes at når folk sier: ”Jo mer jo bedre;” kunne de like godt sagt: ”Jo mer jo verre” (Marie Elizabeth Kane, 13 år).

Kvinner som gjør for mye har godtatt vekstfilosofien som preger kulturen vår: mer, mer, mer! Vi vil ha mer penger, mer makt, mer anerkjennelse, mer godtakelse, mer… Vi blir besatt av tanken på å skaffe oss alt vi føler vi må ha. Etterhvert som avhengigheten øker, synker verdiene våre.

Det er lett å se at alkoholikere og narkomane gjør hva som helst for en rus. Men vi som er arbeids- og omsorgsnarkomane, kan bli like livsfarlige dersom vi ikke får gjort det vi må gjøre. Hjørnesteinen i enhver tvangspreget væremåte er tapet av kontakt både med vår egen moralfølelse og vår spiritualitet. Vi går ”åndelig konkurs”. Vi blir ”verre jo større”.

Det er befriende å vite at ethvert avhengighetsforhold kan brytes, bare jeg gjør den jobben som må til. Jeg ønsker jo ikke å høre til blant skurkene.”

 

Endelig kom jeg i mål. Jeg er oppdatert. Jeg er besatt Smile Måtte bare komme i rute med dagene igjen. Det har hengt over meg og blokkert blogglysten min – det liker jeg ikke.

Når det gjelder mer penger så skjønner jeg den, mer makt – kanskje, mer anerkjennelse – gjerne, men hva i allverden betyr mer godtakelse?? Jeg vil også ha mer fritid, samtidig som jeg ønsker mer penger og mer jobb… Aldri fornøyd…

16
sep

Følelser

15.9: “Sorg er ro, fastholdt med bevegelse (Dorothy Parker).

Så vakkert! Alle følelser er like vakre. Vi har gjort oss selv en bjørnetjeneste ved å snakke om ”negative” og ”positive” følelser. Følelser er bare føleler, og som alle andre sider ved oss er de gaver vi kan lære noe av.

Sorg og sorgarbeid er følelser vi prøver å unngå. De krever tid og er ikke lette. Likevel gjør vi livet vanskeligere ved å prøve å unngå dem. Vi blir skuffet når vi ikke blir forfremmet som forventet. Vi sørger når vi mister noen vi er glad i. Så vakkert det er å tenke seg sorg som ”ro fastholdt med bevegelse”.

Sorgen er virkelig, og den er menneskelig. Vi sørger over tapene våre, hva de enn gjelder. Sorg er en prosess med mange faser og nivåer. Det er viktig at vi godtar vår vandring gjennom de forskjellige stadiene. Det er til og med normalt å føle sorg når en har avsluttet en interessant oppgave, når det skjer omkalfatringer på arbeidsplassen eller i familien.

Det er kampen for å holde følelsene våre i sjakk som forårsaker lidelse, ikke følelsene i seg selv.”

16
sep

Å føle seg overveldet

14.9: “Å føle seg overveldet er ikke overraskende. Å bli overrasket over det, er (Anne Wilson Schaef).

Er det rart vi i blant føler oss overveldet? Bare regningene for såkalte ”livsnødvendigheter” er mer enn vi av og til kan håndtere. I tillegg kommer statsskatt, kommuneskatt, skiftende fradrag, investeringer, utsalg med røverkjøp, 15000 kilometerservice på bilen, tannrens, gynekologiske undersøkelser, reiseforberedelser og familiens ferieplaner – hvis vi tør ta ferie, da.

Ferske overslag over informasjonstilgangen viser at vi på få minutter behandler mer informasjon enn mennesket gjorde i løpet av et helt liv i middelalderen.

Det er forståelig at vi føler oss overveldet.

Av og til hjelper det å si til seg selv: Jeg kan likevel ikke gjøre alt. Det er faktisk bare mulig å ta ett skritt om gangen, selv om jeg tar dem i løpefart.”

16
sep

Å leve fullt og helt

13.9: “For en gangs skyld vil hun leve. Men hun vet ikke helt hva det vil si. Undres om hun noen gang har gjort det. Om hun noen gang kommer til å gjøre det (Alice Walker).

De fleste av oss vil gjerne leve livet fullt og helt. Men når det kommer til stykket, vet vi ikke riktig hvordan vi skal gjøre det. Vi lurer på om vi vet hva det vil si å leve fullt og helt, og om vi noen gang har visst det.

Vi er fristet til å storme ut og skaffe oss håndbøker om temaet. Finner vi bare den rette boka, skal det nok gå bra. Vi har lest mye, så vi er ganske gode til å følge bruksanvisninger. Eller vi begynner å gå på forelseninger og kurs. Vi prøver meditasjon, tromming, sang, vegetarkost, spesielle treningsprogrammer og diverse terapier. Hele tiden leter vi omkring oss etter trylleformelen og svarene.

Etter en stund forstår vi at uansett hvor bra alt dette andre er, er det bare vi som vet hvordan våre liv kan leves fullt og helt. Det er fint med veivisere, og i siste instans er det opp til oss selv å leve vårt liv.

Selv om vi aldri har gjort det, vet vi innerst inne hvordan vi skal leve livet fullt og helt.”

16
sep

Å møte sin egen begrensning

12.9: “Jeg har fått nok! (Golda Meir)

Godt sagt, men ordene blir sjelden brukt av kvinner som gjør for mye. Noe av det håpløse med oss er jo at vi ikke forstår at vi har begrensninger, og ikke skjønner vi det når vi møter dem. Faktisk er det slik at mange av oss ser på det å ha begrensninger som uttrykk for utilstrekkelighet. Vi kan ikke tilgi oss selv når vi er så utmattet at vi ikke greier å holde det gående lenger.

Å begripe at vi nærmer oss grensen for hva vi orker, og godta den grensen, er et skritt i riktig retning.

Alle mennesker har grenser, og jeg er et menneske.”

16
sep

Sinnsro

11.9: “Stillheten i en stengt park lyder ikke som i naturen: den er anspent og innelukket (Elizabeth Bowen).

Så lenge vi ikke tar arbeidsnarkomanien vår på alvor, blir vi ofte tause, men ikke rolige. Vi tier bare stille en stund og er fortsatt anspent og innelukket, som en stengt bypark.

Sinnsro er mer som å bære naturens stillhet i seg.

Sinnsro er å akseptere den vi er og være den vi er.

Sinnsro er å oppfatte vår plass i universet og vårt fellesskap med alle ting.

Sinnsroen er aktiv. Den er mild og fast deltakelse med tillit. Sinnsro lar hver celle i kroppen avspennes så vi blir den vi er, og er en stille feiring av denne avspenningen.

Med lengsel kan jeg huske hvordan det er å ha natruens stillhet i seg. Jeg takker for at jeg vet hva det er.”

16
sep

Å begynne på nytt

10.9: “De to viktige tingene jeg lærte var at du er så sterk og mektig som du tillater deg selv å være, og at den vanskeligste delen av all handling er å ta det første steget, treffe det første valget (Robyn Davidson).

Ordene er skrevet av en kvinne som lærte seg å håndtere kameler, og som reiste alene gjennom øde trakter av Australia. På en måte bidrar disse omstendighetene til dybden i det hun har å si. Hva om vi trodde på at vi faktisk er så sterke og mektige som vi tillot oss å være? Hva om vi sluttet å prøve å bli godtatt av alle, lot være å tenke på om alle likte oss og bare fremsto som så sterke og innflytelsesrike som vi egentlig er? Ikke spesielle, bare rett og slett så natrulige og flotte som vi er i utgangspunktet.

Tenk om vi tok det første steget i retning av det vi virkelig vil? Uten oppstyr, uten fanfarer… bare gjorde det!

Husk at dagen i dag virkelig er den første dagen i resten av mitt liv.”

16
sep

Visdom

9.9: “Kvinner har alltid vært visdommens og humanismens voktere. Dette har gjort dem til naturlige ledere, men de har nesten alltid styrt i det skjulte. Nå er tiden inne til å stå fram og lede åpent, sammen med menn, ikke mot dem (Charlotte Wolf).

Det er på tide å lytte – både til meg selv og til all gammel visdom som finnes omkring meg.

Kvinner er uovertrufne når det gjelder praktisk innsikt, og vi lever i en verden som holder på å forgå på grunn av mangel på nettopp dette. Hva er vitsen med verdens beste oppfinnelse, hvis den ikke virker? Hvilken betydning har verdens beste ideer, hvis de ikke kan settes ut i livet?

Hvis kvinner virkelig vokter visdommen, er det sannelig på tide vi begynner å dele den med andre.

Som Meridel Le Sueur sier: ”Ritene fra hedenold/ får fjærene mine til å bruse.””

16
sep

Ærgjerrighet

8.9: “Noen ganger lurer du på hvordan du kom deg opp på dette fjellet. Andre ganger spør du: ”Hvordan skal jeg komme meg ned herfra?” (Joan Manley).

Ærgjerrighet har vært viktig for mange av oss. Da vi var småjenter, skjønte vi at det er viktig å arbeide hardt og bli til noe. Vi ville komme oss fram, og vi var villige til å gjøre hva det skulle være for å bli flinke og betydningsfulle. I de siste årene har kvinner fått stadig flere muligheter, og det har vi ønsket å dra fordel av.

Men – når skjedde forandringen? Når gikk vi fra å være ærgjerrige, som er bra, til å bli styrt av ærgjerrigheten, noe som er i ferd med å drepe oss?

Ofte er det slik med avhengighet at de ferdighetene som holdt liv i oss da vi var yngre (som uærlighet, kontroll og manipulering), blir ødeleggende og tapper oss for krefter senere i livet. Slik kan det være at det er med ærgjerrigheten også. Hvis den styrer livet, er det på tide å se på situasjonen med nye øyne.

Det som fungerte godt i en periode i livet, kan virke ødeleggende senere. Vi får ta et overblikk for å finne ut hvordan det ligger an.”