Skip to content

Archive for

24
sep

Likevekt

24.9: “Det er en tid til å arbeide. Og en tid til å elske. Da er det ikke tid til annet (Coco Chanel).

Coco Chanel forsto da i hvertfall at man må gjøre noe i tilegg til å arbeide! Hvor mange av oss har ikke stengt kjærlighet og livsnytelse ute, som noe vi kunne unnvære? Også i ekteskapet virker det som om vi betrakter kjærlighet som en slags luksus som må rasjoneres. Den sykelige trangen til å gjøre for mye har isolert oss mer og mer, både fra oss selv og andre. Både naturen og mennesket må være i likevekt. Vi trenger tid til å bli hele mennesker, det vil si komme i likevekt. Vi tømmes uavlatelig, derfor trenger vi føde, og vi trenger tid til å fordøye næringen. Arbeid og kjærlighet er bedre enn bare arbeid og… det finnes mer.

Et menneske er flerdimensjonalt. Et menneskes handling ligner ofte mer en rett linje enn en mangefasettert edelsten.”

Jeg har alltid ment at jeg trenger påfyll av noe slag, men ikke helt funnet ut hva som gir meg påfyll. Jeg vet at jeg er veldig flink til å tappe meg for energi og kjærlighet. Nylig leste jeg at hvis jeg bruker en viss mengde timer forran elektronikk så må jeg kompensere sjelen min tilsvarende timer ute i naturen. Kanskje ikke direkte ute i naturen, slo det meg nå som jeg sitter her og skriver, men i samvær med kunst og kultur også. Jeg har begynt å fotografere litt og da kommer jeg meg mer ut i naturen med et helt annet blikk. Siden jeg også jakter litt så har jeg fått endel naturopplevelser, men da er fokuset noe helt annet. Det samme gjaldt i den perioden jeg drev med sportsdykking, da var fokuset vel så mye på sikkerhet som på selve naturopplevelsen.

Heldigvis kan jeg ikke kjenne meg igjen i at mine handlinger er mer som en rett linje – mine handlinger har vært flerdimensjonale fordi jeg ikke greier helt å finne meg selv eller min måte å fylle energilagrene mine.

24
sep

Vekt til inspirasjon eller motløshet

Å stå på vekta kan gi inspirasjon eller det kan føre til motløshet. Jeg har ikke tro på å stå på vekta annenhver dag, jeg tror det er bedre å stå på den en gang i uka. Finn et fast tidspunkt for å sjekke om det er endringer i gram og kilogram, da blir du ikke så opphengt i disse tallene. Det er ulike årsaker til at vekta går litt opp og ned fra dag til dag.
Det er vel så viktig å finne fram målebåndet og følge med på reduksjon i cm på ulike steder på kroppen. Jeg måler i midjen, over magen, over hoftene, overarmen, under brystene, låret, kneet og leggen. Dette gjør jeg også en gang pr uke. I tillegg kjennes det jo godt på klærne mine, noe som er den største inspirasjonskilden og motivasjonen min.


Jeg er veldig glad for at jeg har et sunt forhold til å gå ned i vekt. Jeg vet, av erfaring, at det beste resultatet for meg er å ta kilo for kilo over lang tid. Målet mitt er en indre drøm jeg har hatt i mange år og tiden jeg har satt for å nå det er to år. Jeg setter delmål innimellom. Mitt første delmål er – (minus) 7 kg til jul i år, det ser ut som jeg skal greie det. Hvis jeg greier det tidligere får jeg revidere målene mine :-)

– Posted using BlogPress from my iPhone

23
sep

Brød til besvær og begjær

P1020544

Å være på diett uten å få lov til å spise brød, når jeg bare elsker brød, er tortur. Så da vi i helgen var på jaktterrenget vårt for å se om fôringsautomatene virket og at det fantes mat til villsvinene ble det bare enda verre. Vi hadde ordnet med brød som vi gir til villsvinene – (det er veldig effektivt som lokkemat) måtte vi dele de opp og legge de i en svær kasse som vi bygde. Før har vi latt brødet ligge under tønna med mais, men da har fuglene spist brorparten av maten, og det vil vi jo ikke. Derfor bygde vi denne brødboksen, med en luke som villsvina kan stikke hodet inn i og spise brød.

P1020543

Å stå og rive opp, lukte, se på og ta på alt brødet ble utrolig vanskelig. Jeg vil også ha brød!!! MEN jeg har nå holdt meg unna brød i over 10 dager Smile og jeg er så stolt av meg selv. Jeg trodde virkelig ikke at jeg skulle greie det.

P1020547

Her kan dere se deler av villsvin-fôringsplassen. Vi har en tønne med mais, den har en spreder i bunnen og denne sprederen har en timer slik at den sprer ut ca 3 kg mais én gang per dag. Så har vi den flotte brødboksen. I tillegg, som ikke vises på bildet, har vi hatt tjære på et tre og en rulletønne med mais. Omtrent 40 meter unna fôringsplassen har vi satt opp et jakttårn så vi kan jakte villsvin på kvelden og natten.

Så – konklusjonen ble (mens jeg sto og rev opp brød etter brød) at siden jeg ikke kan spise brød og brødet var bakt så kan det like godt gå til villsvina, slik at vi kan jakte på dem – for villsvinkjøtt spiser vi gjerne Smile

23
sep

Å være forvirret/ Å skulle gjøre alt

23.9: “Å være en”god mor”, krever noe helt annet enn å være en ”god” husmor. Presset for å være begge deler på én gang kan bli en uutholdelig byrde (Ann Oakley).

Å ville være alt for alle, er karakteristisk for kvinner som gjør for mye. Vi går inn i en mengde ulike roller, hvorav mange har motstridende forventninger i seg og krever helt ulike ferdigheter av oss. Vi finner fort ut at ferdighetene som trengs i næringslivet, er katastrofale i barneoppdragelsen. Og det som kreves av en god mor, blir aldri verdsatt i arbeidslivet. Er det rart vi blir forvirret?

Takk og pris for at avvenningskuren hjelper oss å ta utgangspunkt i oss selv, slik at vi ikke prøver å tilpasse oss roller for å slutte å bli disse rollene.

Når jeg tar meg selv med til en situajson, er det det beste jeg kan stille med.”

22
sep

Forvirring

22.9: “Det virker som om jeg har en mengde mennesker inni meg (Dame Edith Evans).

Ikke så rent sjelden er det alle de menneskene vi bærer på inni oss som tilskynder oss til å gjøre for mye, til å holde dampen oppe og ta vare på alt og alle.

Vi hører små stemmer i hodet som sier: ”Du er ikke uunnværlig. Arbeidsgivere kan si opp folk som ikke er produktive nok. Du er hva du gjør. Gjør du ikke noe, er du heller ikke noe. Ingen vil noen gang ha deg bare fordi du er den du er. Du må bli uerstattelig, da er du trygg. Du er ikke gløgg nok. Du er for gløgg.” Stemmer, stemmer, stemmer!

I grunnen er det ikke rart at vi ofte føler oss forvirret. Vi har jo et helt kor på plass døgnet rundt.

Å vokse opp og gjøre krav på sitt eget liv, dreier seg delvis om å lytte til sine egne stemmer og skjelne dem fra mengden av stemmer inni oss, særlig hvis ”den indre komitéen” vår er en gjeng med arbeidsnarkomane.”

21
sep

Å være klarsynt

21.9: “Kvinner vet mye som de ikke har lest i avisene. Det er ganske rart, i grunnen, med alt dette kvinner vet om, og ingen kan fatte og begripe hvordan de har fått greie på det (Meridel Le Sueur).

For en kamp kvinner har hatt med å undertrykke både kunnskap og erfaring gjennom mange år… ja, gjennom mange hundre år. Vår hang til å gjøre for mye får oss lett til å overse vår egen kunnskap og innsikt, slik at vi passer bedre inn i heng-i-stroppen-samfunnet.

Hvor ofte har vi ikke holdt munn på styremøter og fagmøter, fordi vi visste at det vi hadde på hjertet enten ville skape rabalder eller bli fullstendig oversett.

Vi har gjort så mye for å tilpasse oss et samfunn vi ikke selv har skapt, og for å bli godtatt i det samfunnet, at vi er blitt som Teskjekjerringa, vi krymper når det gjelder. Likevel vet vi mye, og vi vet at vi vet.

Verden trenger vår kunnskap og vår visdom. Arbeidsplassene våre trenger vårt klarsyn. Familiene våre trenger vårt klarsyn, og vi trenger det selv.”

20
sep

Makt/ Mot

20.9: “Selv feiginger kan tåle strabaser; bare de modige kan tåle uvisshet (Mignon Mc Laughlin).

Før vi begynte arbeidet med å overvinne avhengigheten vår, trodde vi aldri vi skulle klare å holde ut uvissheten ved å leve. Vi trodde at hvis vi bare kunne styre det hele og bestemme hvordan folk skulle se på oss, hvordan barna våre skulle klare seg, hvilke fremskritt klientene våre gjorde – da ville vi være trygge.

Etterhvert som vi har latt illusjonen om å ha kontroll fare, syns vi riktignok at livet er ganske skremmende iblant. (Det var det jo før også, selvfølgelig, men da tillot vi oss ikke å kjenne etter.) Nå ser vi at det også gir rom for overraskelser vi aldri hadde drømt om, og for spennende, uvisse situasjoner vi takler godt, og som gir rom for utvikling.

Jeg syntes alltid det var så tappert å lide. Nå ser jeg at det kreves et helt spesielt mot å leve.”

19
sep

Å være til stede i øyeblikket

19.9: “Det de tok for å være uoppmerksomhet, var et mirakel av konsentrasjon (Toni Morrison).

Har du noen gang sett en katt som lurer seg inn på en fulg? Hver muskel, hver sene, hvert hjerteslag er konsentrert om byttet.

Har du noen gang sett en katt som strekker seg etter en lur? Hver muskel, hver sene, hvert hjerteslag deltar i strekken.

Når vi er helt konsentrert om en oppgave, kan vi iblant virke uhøflige og uoppmerksomme. Likevel er vi helt og fullt til stede. Vi er til stede hos det som er gjenstand for vår oppmerksomhet.

Disse øyeblikken med total tilstedeværelse og konsetrasjon er magiske, og det er ofte i slike stunder vi opplever enheten med vår høyere makt og med universet. Vi er helt og fullt i oss selv, og vi er samtidig helt hinsides oss selv.

Jeg fryder meg over å oppleve slike øyeblikk av total enhet. Jeg er helt g ofullt meg selv når jeg både er inni og hinsides meg selv.”

18
sep

Skyldfølelse

18.9: “Jeg har til og med skyldfølelse over å føle skyld (Nicole).

Kvinner er de første til å stille opp for en god sak. Vi kan mobilisere en hær av frivillige for å redde et usikkert skoletilbud, en kirke i forfall eller en haltende velforening. Vi har både evner og vilje til å støtte enhver sak som er ”politisk korrekt”. Vi bryr oss oppriktig om hjemløse, sultende, voldsofre og ensomme gamle, og vi gjør mye godt. Hvem vet om ikke det er skyldfølelse som driver oss til det meste av dette. Bare vi vet svaret, hvis vi kjenner etter.

Den eneste saken vi har vondt for å støtte, er kvinnesaken. Vi drukner i skyldfølelse hvis vi går inn for noe på vegne av oss selv. Vi tror vi bør bruke alle kreftene våre ”der ute”, på andre som trenger det bedre. Kvinner er beryktet for å ikke å vedkjenne seg og stille opp for sine egne behov, og de få gangene vi gjør det, blir vi fort satt ut av spill hvis noen kaller oss egoistiske.

Å gi bort noe av skyldfølelse er som å dele et eple fullt med mark. Vi må sørge for oss selv før vi oppriktig og med rent hjerte kan gi til andre.”

Jeg har en stoooor porsjon skyldfølelse når jeg bruker tid på meg selv, det være seg lese en bok, gå på jobb, gå på do, ta en dusj, gå en tur, trene, være med venner osv… Jeg ser jo at det ikke er noe særlig bra, men det har vært vanskelig å snu denne trenden for meg.

17
sep

Dagens lunsj–Cæsar salat på McDonalds

photo

I dag skulle vi kjøre på hytta, og vi skulle finne oss mat underveis. Det byr på lette problemer når jeg er på diett. Vi endte faktisk på McDonalds for å spise salat!!! Og vi fikk Cæsar salat, krutongene kom i en pose ved siden av – så de droppet vi. Brødet som fulgte med luktet himmelsk, men vi greide å styre oss fra det også. Til og med gulroten som var oppi salaten plukket vi ut – så da var vi virkelig flinke. Det jeg ikke hadde tenkt på var at det faktisk var ganske flaut å gå inn på McDonalds og bestille salat. Jeg hadde følelsen av at alle så på oss da vi kom inn i restauranten. To store mennesker hører liksom ikke til der, samtidig som vi i media blir framstilt som om vi spiser alle måltidene våre der. Og når vi satte oss ned med hver vår salat, en liten boks ramløsa naturell og delte det gode måltidet det faktisk var kjente jeg at det nok skal gå litt tid før jeg gjentar dette besøket. Det som er mest sannsynlig er jo at INGEN andre enn meg tenkte en eneste tanke i forhold til dette!!

Jeg anbefaler uansett å prøve Cæsar salaten på McDonalds neste gang du tar turen innom med barna dine Smile 

 

Forresten var vi på vekten i dag – jeg hadde ikke stått på denne vekten tidligere, men en annen en – og ut fra det er det nesten 3 kg på 2 uker. Samboeren min sto på samme vekta for en uke siden og har mistet 3 kg på én uke!! JIPPI – skulle ønske det hjalp litt mer på motivasjonen enn det har føltes som i dag!!

Pga kjøreturen til hytta idag ble det for lang tid mellom måltidene og det tæret veldig på kreftene og humøret. Har kjent meg veldig svimmel og ør i hodet og det liker jeg ikke. Samtidig kjenner jeg meg veldig trøtt, og som om det kribler inni meg. Jeg skal ikke gi meg, men det er godt å “sutre” litt Winking smile