Skip to content

Archive for

30
sep

Frykt/ Arbeid

30.9: “Det er godt å arbeide. Arbeid med lyst og glede. Det går greit og er interessant. Det er et privilegium. Det er ikke noe vanskelig ved det, bortsett fra din engstelige forfengelighet og frykt for å feile (Brenda Ueland).

Arbeidet og arbeidsevnen er en velsignelse. Arbeidet vårt er så enkelt å utføre. Det er bare å gjøre det. Arbeidet er ikke krevende, forvirrende eller vanskelig. Vi får det til å bli det iblant. Når vi klarer å konsentrere oss om jobben, tar tak i den og tar ett skritt om gangen, blir den gjort, og som regel velgjort. Når vi blir overveldet og ser oppgaven tårne seg opp foran oss, uten å bryte den ned i dens enkelte bestanddeler, føler vi oss utilstrekkelige og ute av stand til å fullføre den. Da nøler vi og skyver den foran oss, mens usikkerheten og engstelsen tar tak i oss.

Når jeg tar ett skritt om gangen, går det greit. Heldigvis kan jeg ikke ta mer enn ett skritt om gangen i noe fall.”

29
sep

Travelhet/ Vennskap

29.9: “En helt ny opplevelse! En venninne av meg kom på besøk, og det slo meg… at jeg ikke behøvde å gjøre noe som helst (Mary).

Vi som har det så travelt med å ordne opp, klarer ikke engang å tenke oss muligheten av ikke å gjøre noe som helst. Får vi venner på besøk, gir det oss sjansen til å hengi oss til vår last. Vi fyker rundt og rydder og steller i stand så de skal føle seg velkomne og få det trivelig.

Vi er så travle før de kommer at vi er helt utslitt når de kommer. Eller vi driver på med å varte dem opp så vi aldri får satt oss ned og vært sammen med dem.

For oss Flittige-Liser er det visst utenkelig at de kan sørge for seg selv, og at de bare kom på besøk for å være sammen med oss.

I dag har jeg sjansen til å forstå at når noen oppsøker meg, kan det være de bare vil være sammen med meg.”

28
sep

Storbyen

Idag opplevde jeg noe av storbyens mange utfordringer, eller kanskje det egentlig er min utfordring?! Å dra inn til Oslo en dag og håpe på å finne noen form for mat som lar meg holde meg ketogen er nesten umulig. Til og med salatbaren i kantina på Rikshospitalet er proppet med karbohydrater og hvete. Megaskuffet!! For ikke nok med at det var vanskelig å finne riktig mat så hadde jeg problem med å få spist i tide. Frokost klokken halv seks fordi jeg skulle følge stedatra mi til kontroll på Rikshospitalet. Vi hadde time kl ni og fikk gjort alt vi skulle ganske raskt, men så måtte vi vente på legen. Vi fikk hele tiden beskjed om at han kommer snart, han er rett rundt hjørnet, ca ti minutter nå – og da gikk det plutselig to og en halv time!!! Så vi var ferdige på kontroll ca kl ett og da først ble det mulig med mat. Neste gang tar vi med matpakke…
Så fikk vi akutt behov for noe å spise på vei hjem, vi fant ikke noe annet enn en grillpølse. Uten brød eller lompe, kun pølse. Det var ikke som før, pølsa lukta sterkt svinekjøtt og var ikke fristende. Spiste nesten en halv pølse og ble så i tvil på om det var feil av meg. Kom meg hjem til sist, og stekte meg rådyr-karbonade. Var alt for sliten til å finne på noe til, dermed ble det blomkål/brokoli pure fra igår. Fikk ikke drukket mer enn Max 1 l vann idag heller!!! DET er for dårlig. Om noen vet om god ketose-mat i hovedstaden er jeg super takknemlig for å få tips om det. Det samme gjelder i Tønsberg.

– Posted using BlogPress from my iPhone

28
sep

Uunnværlig

28.9: “Men familien trenger meg (Anonym husmor).

Det er ingenting som er så trygt som å være tiltrengt… eller er det det?

Det er i hvert fall ingen ting som tapper oss sånn for krefter som å være tiltrengt. Vi har ofte gjort oss selv uunnværlige både hjemme og på arbeid for å føle oss trygge og ønsket. Innerst inne fant vi det utenkelig at folk rundt oss kunne bry seg om oss for vår egen del. Og om så var, kunne vi da ta sjansen på å ta deres følelser til oss?

Selvsagt trenger barna oss, men ofte mye mindre enn vi skulle ønske. Desverre er behovet for å kjenne seg uunnværlig ikke noe som bare gjelder hjemmearbeidende kvinner. Ofte setter vi likhetstegn mellom å være uunnværlig og å være trygg. Vi forveksler disse to begrepene.

Når jeg prøver å gjøre meg uunnværlig, vet jeg at jeg må gå i meg selv og finne ut hva jeg egentlig føler.”

27
sep

Å si ja til seg selv/ Panikk/ Valg/ Støtte

27.9: “Arbeidsstedet min skal gjøre folk friske, og så bryter det ned oss som jobber der (Rosie).

Vi hører stadig mer om hvordan et usunt inneklima påvirker oss. Men etterhvert som mange av oss våkner og begynner å ta bedre vare på oss selv, oppdager vi at arbeidsstedene våre ikke bare lar være å støtte oss i kampen for bedre helse. De hindrer oss aktivt i å få det til.

Vi blir engstelige og usikre når vi skjønner dette. Må vi virkelig skifte jobb for å holde oss friske? Eller må vi bare gi opp å satse på et sunnere liv for å beholde jobben? Ingen av delene virker særlig forlokkende.

Vi trenger heldigvis ikke å avgjøre dette i dag. Men vi vet at vi trenger støtte på vår ferd mot bedre helse. Forhåpentlig er det støtte å få både i og utenfor arbeidsmiljøet. Støtte er avgjørende for at vi skal bli helere mennesker.

Jeg vil se meg om etter støtte hvor den måtte finnes, og åpne meg for hittil uoppdagede kilder til støtte.”

 

Flere av sitatene har noen skrivefeil, men jeg velger å ta dem med siden det er sitater fra en bok.

27
sep

Dårlig samvittighet fører til surfing på nettet

Jeg fant dette innlegget i en diskusjon på www.terrengsykkel.no og følte meg litt bedre etter utskeielsene på lørdag. Selv om jeg innerst inne VET at det ikke er noe hold i at en karbo-boost vil hjelpe meg i min ketogene-verden, så var det en vakker tanke Smile tenk å kunne booste litt innimellom – det er virkelig ikke lett å være på diett når den skal være så streng som denne! Vel, jeg fikk ikke med meg hva diskusjonen til disse syklistene gikk ut på – og jeg må innrømme at jeg bare tok dette sitatet ut av sammenheng fordi det passet meg bra Smile

Re: Spis deg slank med feit mat [Re: tommygutt]

aktiviteten Offline
Ringrev
Registrert: 30/01/2009
Innlegg: 893
Loc: sr.

Sitat: tommygutt

1. ketose er nok helt klart mest beregnet for folk som skal ned i vekt.
2. Nja, tja. Jeg tror vi kanskje i idrettssammenheng skal glemme ordet diett. Jeg tror samtlige har mye å lære av lavkarbo mtp på bevistgjøring i hverdagen på kosthold, uten at man trenger å bli ekstrem. Jodajoda nevner at han har kuttet ut hvit brød, andre kutter ut poteter, kutter ned på inntak av sukker, kunn vann på flaska under trening, erstatter raske karbohydrater med langsomme etc.
Et praktisk eksempel, jeg har vært bortreist i to dager i forbindelse med en begravelse. Maten har bestått av kaker, brød i lange baner, litt kere kaker og enda mere brødmat. Resultat: Jeg føler meg helt ræva ellendig form, magen har streiket, jeg sover dårlig på natta og jeg har en intens hodepine.
En bevistgjøring på inntak av karbo i idrettsammenheng for oss mosjonister: (mine erfaringer i løpet av denne sessongen)
– Man blir en suverent mye bedre fettforbrenner
– Man holde lenger uten næring, også i ritt. Jeg spiste en gang på Farrisrunden, resten var inntak av Ringer Drink (uten karbo).
– Når man tilfører kroppen raske karbohydrater under ritt, føles det som man får en real boost dersom man er i ferd med å gå tom. Altså, kan det være at man klarer å benytte seg av karboen på en enda bedre måte? Jeg driver å tester litt her på egen skrott…
– Restitusjonen er veldig bra. Jeg tåler hard trening på en helt annen måte nå.
Jeg gjorde også et ekstremt eksperiment i fjor. Kona gikk på ketogen kost i fjor sommer, jeg prøvde det samme for å teste min egen kropp. Jeg var i såkalt ketose under fjordårets Aursjøritt, satte ny pers og drakk kun vann under hele rittet. Gikk aldri tom. Uansett, dette er ikke noe jeg anbefaler å¨prøve. Mange blir slappe av ketogen kost.
I år har jeg karboloadet før ritt, gjerne 2-3 dager i forveien, men siste 24 timer prøver jeg å styre unna karbo, dette for å ha en kropp som er i fettforbrennings-modus. Peiser man på en sportsdrikk og en gel før start, er fettforbrenningen brutt og man må ha jevnlig karbo-inntak for å komme seg til mål. Fettrik kost til frokost og langsomme karbo før start, setter kroppen i riktig modus.
Verdens beste triatlet er også veldig bevist på dette, søk og les om Jonas Colting.
Dette ble et rotete innlegg og er kun egne erfaringer ICON_SMILE
PS! Et spørsmål? Hvorfor må Birken-mosjonisten spise gel/bar/sportsdrikk 3-4 ganger pr time for å komme seg til Rena? Fordi han MÅ for å komme seg til mål ICON_SMILE Uten jevnlig påfyll er han eller hun næringstomme mellom Bringbu og Kvarstad.

Hvor har du fått det fra at man kan spise så mye kalorier i en ketosefase?
Slik jeg har lært det så oppnås kun ketose i VLCD (very low calorie diett). Dvs. kaloriinntakk på bare noen hundre kalorier pr. dag. Man bryter ketosen umiddelbart ved at man spiser mat som påvirker blodsukkeret. Poenget er altså å holde blodsukkernivået jevnt gjennom hele dagen. Man merker at man er i ketose når må begynner å få stålånde. Det kan ta ett par dager før man er i ketose, det er ofte ganske tunge dager, men når ketosefasen inntreffer blir mange faktisk energisk og fungerer som vanlig. I og med at dette er en "kur" nesten uten karobhydrater sier det seg selv at hard sykling ikke er mulig under en sånn fase… Disse driver med dette: http://www.xtravaganza.no/no/Norge/

26
sep

Karbo-boost

pizza

I går kveld var vi ikke så flinke som vi har vært de siste to ukene. Vi bukket under for å få oss litt “vanlig” mat. Barna skulle ha pizza, noe som virkelig er min favoritt. Så vi gikk i gang og satte deig, hver vår lille pizza. Jeg hakker og skjærer opp ingredienser slik at alle kan ta sine favoritter på sin egen pizza. Dette er en aktivitet vi setter stor pris på i vår familie. Jeg tok peperoni, paprika, oliven, løk, ananas og ost på min. Gjett om det smakte! Dette er en pizza som dekker en vanlig middagstallerken – og hva skjer halvveis i min pizza??? Jeg blir mett!! Stapp mett!!! Så bra tenkte jeg og tok en liten bit til, for smakens skyld.

karamellpudding

Etter middagen avsluttet vi med dessert, hver vår skål med karamellpudding. OG da var det gjort. Magen blåste seg opp som en svær ballong og jeg fikk kramper i magen. Jeg følte meg virkelig ille til mote og det var laaaangt fra det jeg hadde håpet ved å ta et sidesteg i dietten. Vi drakk ikke annet enn farris til maten – noe vi ikke hadde gjort før. Etter et par timer tok jeg meg et glass rødvin og en liten sjokoladebit – 68% mørk uten melk. Jeg bestiller nemlig den sjokoladen jeg liker fra Kristiansand (klikk her for å komme til nettbutikken).

I morgest når jeg våknet var fingrene mine hoven igjen, magen er stinn og jeg har dårlig samvittighet overfor meg selv. MEN jeg føler meg litt mer våken og nyter følelsen av at jeg ikke skal gjøre dette eksperimentet igjen så lenge jeg går på denne dietten. Det kommer til å bli for tøft og vanskelig for meg.

I dag har vi vært på kaffebesøk for første gang gjennom dietten, og det ble stekt og servert vaffler med nyrørt jordbærsyltetøy – også en god favoritt, men vi hadde bestemt oss for at det var i går kveld vi skeiet ut og ikke i dag – så vi var skikkelig stolte da vi dro fra kaffebesøket uten å ha rørt noe av det som ble satt fram, bortsett fra den svarte kaffen da Smile

Jeg angrer litt, for nå vet jeg hvor tøft det blir å komme inn i ketose igjen, men samtidig håper jeg at denne karbo-boosten kan være med å øke motivasjonen til å gjennomføre det jeg startet på.

Dagens frokost var Lapper, Lunsj var salat med skinke og oliven, Middag ble dåhjort med ovnsstekte grønnsaker og blomkål/brokoli purré. Når stebarna er i seng blir det et lite glass rødvin Smile

26
sep

Å bøte på skaden/ Forhold til barn/ Selvbeherskelse/ Selvopptatthet

26.9: “Jeg behandlet barna mine som prosjekter. Jeg styrte livet deres effektivt, ofte på bekostning av deres følelser (Ellen Sue Stern).

Etterhvert som vi ser konsekvensene av å skulle styre både vårt eget og andres liv på en effektiv måte, forstår vi at sykdommen vår, akkurat som alkoholikerens, har voldt dem vi er gladest i mest skade. De blir ofre for vårt misbruk, på samme måte som andre misbrukere – alkoholikere og narkomane – gjør sine familier til ofre.

Vi forstår etterhvert at det vi i vår forvirring trodde var til beste for barna og våre kjære, i virkeligheten var et egoistisk forsøk på å beholde styringen.

Det første skrittet til forandring er å erkjenne hva vi har gjort. Vi må innrømme at vi, kanskje uforvarende, har skadet andre. Hvis det er mulig, må vi forsøke å gjøre det godt igjen.

Når jeg ser tilbake på hvordan jeg har druknet meg i arbeid, er jeg ikke alltid stolt av det jeg har gjort. Jeg håper at jeg fortsatt har sjansen til å bøte på skaden jeg har forvoldt dem jeg er glad i.”

25
sep

Frokoststund har gull i munn (eller nugatti)

Hver dag spiser vi den samme frokosten i denne dietten. Vi steker lapper. Disse lappene består av cottage cheese, egg og havregryn. De smaker bedre og bedre, dag for dag Smile

Stesønnen min elsker dem også! Tidligere dro vi til Kiwi for å kjøpe hvert vårt ferske rundstykke på lørdagsmorgen. Da fikk ungene disse ferske rundstykkene med nugatti. Sjokoladepålegg én gang i uken har vi tillatt. Så fikk de også o’boy-melk. I dag morgest roper han at han vil også ha cottage cheese lapper!! I samme sekund kom han på at han ville ha nugatti, så da fikk han to tilbud. Brødskive med nugatti eller nugatti i lappene sine. Han valgte det siste. Normalt bruker han å spise opp alt, men i dag så ba han om å være så snill å slippe mer sjokolade i munnen!!! Open-mouthed smile Han drakk ikke opp o’boy-melken sin heller!

IMG_0024

Dette ble hans versjon av lappene.

IMG_0025

Dette er de lappene vi bruker daglig.

25
sep

Forvirrede tanker

25.9: “Hver gang du ikke følger din indre rettesnor, føler du deg tappet for energi og krefter og kjenner en åndelig matthet (Shakti Gawain).

Av og til tenker vi rett og slett for mye. Vi har et problem som skal løses og tror at hvis vi bare kan finne ut av det, blir alt bra. Jo mer vi tenker og leter etter løsninger, jo mer forvirret blir vi. Til slutt er alt bare rot. Så benytter vi anledningen til å gå løs på oss selv fordi vi er for dumme til å finne løsningen. Slik fortsetter nedturen. Vi er fanget i vårt avhengighetssyndrom. Vi handler ut fra avhengighetens logikk. Vi kjenner at vi tappes for energi og krefter og merker en åndelig matthet.

STOPP!! Det er på tide å følge vår indre rettesnor. Den er alltid der, men vi har nettopp dekket den til med en tjukk graut av åndelig selvtilfredsstillelse.”