Skip to content

Archive for

6
aug

Takknemlighet

6.8:

“Store blå fjellånd,

Hjemmet bygd av blå skyer

Jeg takker for godheten

Som finnes der

(Apache-sang)

Du kan ikke møte indianernes spiritualitet uten å bli slått av den uendelige takknemligheten den uttrykker. Det er en saktmodig, rolig strøm av takknemlighet som når like dypt som de dypeste sjøer og stiger like høyt som den høyeste tind. Indianerne har en fredfylt form for takknemlighet. Dette fredfylte gjennomsyrer alle sagnene og fortellingene deres.

Vi føler iblant at vi ikke kan være takknemlige for noe hvis ikke alt er fullkomment. Vi har så lett for å tenke alt eller intet. Når vi gjør det, går vi glipp av soloppgangen og alt annet som er godt rundt oss.

Jeg er takknemlig. Kanskje det er nok. Jeg er takknemlig.”

6
aug

Ærgjerrighet

5.8: “Hvorfor søke mot de filosofiske høyder? Fordi de er verd å bestige… Det kan ikke gå nedoverbakke hvis man ikke begynner på toppen (Margaret Thatcher).

Et kjennetegn ved en intelligent person er at hun kan skjelne mellom det som er umaken verd å gjøre og det som ikke er det, og at hun kan prioritere. Det vesentlige med å klatre behøver ikke være å nå toppen. Man kan gå nedover igjen om man bare har kommet halvveis også. Eller kanskje det er mer interessant og spennende å gå rundt åsen?

For å ha muligheten til å utforske de filosofiske høydene må vi begynne å klatre. Da kan visdommen komme mens vi er underveis og legger merke til planter, steiner og fremmede langs stien.

Å komme til topps er ikke så verst, og det er vel best om det kommer som en tilgift.”