Skip to content

Archive for

21
jul

Bevissthet om en prosess/ Frykt

21.7: Nå finnes det folk som setter seg ned for å skrive, og når det ikke skjer noe, ingen gode ideer dukker opp, blir de så skremt at de hiver innpå bøtter med svart kaffe eller røyker pakke på pakke med sigaretter, drikker seg fulle eller tyr til stoff for å få fart på sakene. De vet ikke at ideer kommer langsomt, og at jo mer klartenkt, rolig og edru du er, jo langsommere kommer ideene, men desto bedre er de (Brenda Ueland).

En av bivirkningene av vårt behov for å gjøre for mye er at vi begynner å bruke kjemiske og andre vanedannende stoffer for å holde det gående. Dermed blir trangen til å gjøre for mye forbundet med en lang rekke andre avhengighetsforhold.

En annen følge av å være kvinner som gjør for mye, er at vi opplever at vi gradvis mister følingen med vår egen kreativitet og produktivitet.

Brenda Ueland setter søkelyset på hvordan man blir forfatter for å kalle oss tilbake til oss selv, men sannheten i det hun sier gjelder så visst ikke bare forfattere; det gjelder oss alle. Kreativitet og produktivitet får alltid unngjelde hvis vi tyr til vanedannende midler for å forsere dem.

Jeg trenger ikke gjøre noe for å bli kreativ. Det er kanskje heller et spørsmål om å slutte å gjøre en del ting.”

21
jul

Fortrolighet/ Unnskyldninger

20.7: “Fordi han hadde behov for å konsentrere seg helt og fullt om arbeidet sitt, hadde George Sarton utviklet sterk motstand mot alt som kunne virke forstyrrende, som for eksempel min mors helse, eller rettere sagt hennes manglende helse (May Sarton).

Det er lett å bli så selvopptatt under arbeidet at vi ikke engang ser hva våre nærmeste trenger! Ofte bruker vi arbeidet som unnskyldning for å unngå nærkontakt med oss selv og andre. Uansett hva slags arbeid det er, så lenge det er ”arbeid” kan det rettferdiggjøres.

Ofte ber vi våre nærmeste om enorme ofre i arbeidets navn, og etter hvert tar vi det som en selvfølge. Det er jo arbeidet som teller. Kvinner som er besatt av husarbeid, er like demoniske som dem som er slavebundet til bedriften sin. Begge deler kan være flukt fra fortrolighet og nærhet.

Fortrolighet med oss selv og andre kan vi bare oppnå gjennom å forandre oss. Men for å kunne oppleve denne gleden må vi først innrømme hva vi egentlig holder på med.

Fortrolighet er som et glass friskt vann for en sliten sjel. Bare en slurk kan få ørkenblomster til å blomstre. “