Skip to content

Archive for

14
jul

Å være splittet

14.7: «På jobben tenker du på barna som er hjemme. Hjemme tenker du på arbeidet du ikke ble ferdig med på jobben. Det er en indre kamp som sliter hjertet ditt i stykker. (Golda Meir) 

Det ser ut til å være alminnelig godtatt at kvinner som både har ansvar for hjem og annet arbeid, må være splittet. Mange av oss har prøvd oss som ”superkvinne” – og har nesten lykkes. Og likevel, selv når det viser seg at vi klarer det og gjør det bra på begge områder, føler vi oss splittet og skyldbetynget overfor familien. Ofte fører det til at vi lar frustrasjonen gå ut over barna, og så blir vi enda mer skyldbetynget. Vi blir som en fiolinstreng som er strammet til bristepunktet.
Kanskje er det på tide å fortelle familien hvordan vi har det. De trenger kanskje å høre at vi egentlig ønsker å være sammen med dem, men at vi ikke helt vet hvordan vi skal finne balanse i livet. Kanskje oppleves det som en lettelse for dem at vi også føler at livet er vanskelig å håndtere (noe alle andre enn vi har innsett!)?

God, gammeldags ærlighet er godt for så mangt. Kanskje jeg skulle slutte å spare den til spesielle anledninger?»

14
jul

Å ha ansvar

13.7: «Jeg kommer ikke til å begrense meg bare fordi folk ikke vil godta at jeg kan gjøre noe annet (Dolly Parton). 

Det er enorm forskjell på å prøve å ta kontroll over livet sitt og å ta ansvar for det. Forsøker vi å kontrollere livet, er vi dømt til å mislykkes før vi har begynt, og det medfører endeløs, unødig smerte og lidelse.
Tar vi ansvar for livet vårt, vil det si at vi eier det og er lydhør overfor det, og at vi lar kontrollen fare. Å ta ansvar for livet sitt betyr ikke at vi står på for å imponere, og prøver å være slik andre vil ha oss til å være. Det betyr heller at vi ikke godtar deres vurdering av hva vi ikke kan være og stanser der. 

Når jeg kvitter meg med kontrollbehovet, blir jeg bedre i stand til å ta ansvar for meg selv og motta signaler fra den kraften jeg har som er større enn meg selv.»

14
jul

Tantes pute

Denne vakre damen har min tante brodert på en pute. Jeg fikk følelsen av dannelse og lykke av å se på den. :-)