Skip to content

Archive for

1
Jul

Snillhet

1.7: “Jeg har ikke vært snill… jeg har vært feig (Claudia)

Vi ble oppdratt til å være snille piker. Vi gjør gode gjerninger, vi sier hyggelige ting og vi er ”søte og snille”. Vi frykter at hvis vi ikke er snille, blir vi oppfattet som slemme. Mange av oss har prøvd å være litt slemme rett og slett fordi vi har fått nok av å være snille.

De av oss som prøver å få større klarhet i forholdet til oss selv og andre, har oppdaget at å være snill er forbundet med å være uærlig. Ønsker vi å bli ærligere, må vi være villige til å kvitte oss med noe av snillheten. Å bli ærlige overfor oss selv og våre liv, er et avgjørende skritt i retning av en sunnere tilværelse. For å bli ærligere må vi slutte å være feige, og stille oss for hogg.

Ofte sier vi noe pent for å ta hensyn til andre, mens det i virkeligheten er oss selv vi tar hensyn til.”

 

Ja, her kjenner jeg meg igjen. Jeg gjør ofte noe fint og sier noe fint til andre fordi jeg er feig. Noen ganger sier jeg noe fint fordi jeg tror det forventes av meg også, og atter andre ganger sier jeg noe fint fordi jeg egentlig ikke har noe annet å snakke om. Etterpå tenker jeg at jeg skulle bare holdt kjeft! For jeg mente det jo ikke… Nå nylig fortalte jeg min søster at jeg ikke kunne gjøre noe jeg hadde lovt henne, alikevel. Jeg hadde sagt at det var ok, men etter som jeg fikk tenkt på saken så kjente jeg at det virkelig ikke var bra for meg. Så da sa jeg at jeg ikke ville stille opp og hjelpe henne. Jeg kunne høre skuffelsen hennes gjennom telefonrøret, men nå er jeg så heldig at søstra mi er så fornuftig at når hun fikk tenkt seg om så kom hun med en annen løsning av problemet og da ble det ikke noe problem for meg å stille opp. Det kjentes godt å være ærlig og tørre å ikke være snill.

Jeg har lest boken “Kunsten å være snill” av S. Einhorn fordi én person i livet mitt én gang sa at jeg ikke var snill. Fram til det hadde jeg bare hørt at jeg er snill. Av absolutt alle jeg hadde møtt, jeg tenkte på meg selv som et snilt menneske og jeg mener at jeg er en av de snilleste, mest omsorgsfulle og minst selvopptatte personer jeg kjenner. Men hva menes med snill? I følge Einhorn er det noe sånn:

“Hva skal vi da si om egenskapen «snill»? Har ordet et
positivt eller et negativt innhold? Er det bra eller dårlig å
være snill? Hos voksne synes det som begrepet «snill» ofte
knyttes til en adferd som oppleves som barnslig eller umoden.
Videre virker det som om snille mennesker forutsettes å
være «en smule tette i pappen». Av og til betraktes en «snill»
person som svak, unnvikende og blottet for mot til å si ifra.
En snill voksen mann eller kvinne stemples som en dust.
Barn derimot kan gjerne være snille.
Og hvordan er det med ordet «god»? For meg er «god»
nærmest ensbetydende med «snill». Bortsett fra i avisenes
nekrologer er «et godt menneske» et begrep vi nesten aldri
støter på. Når en person omtales som god, er det gjerne
med en syrlig snert.
Hvordan er vi kommet hit? Hvorfor er ord som «god» og
«snill» blitt negativt ladet? Hver gang jeg hører den nedlatende
tonen, går det en støkk i meg. Jeg lurer på om de
som ytrer seg, har innsett hvem som egentlig best har forstått
hva som er viktig i livet. Det er på høy tid med et paradigmeskifte
i synet på det snille mennesket.
For meg er et snilt menneske et individ som lever med
etikken i sitt hjerte. I hans eller hennes bevissthet har
omtanken for medmenneskene fast bosted. I mine ører
høres dette i aller høyeste grad ut som gode egenskaper. Og
den snille personen er minst av alt dum. Den snille er tvert
imot meget klok. Den snille har – bevisst eller ubevisst – fattet
hva det faktisk dreier seg om: Det vi gjør for våre medmennesker,
gjør vi også for oss selv.
Vi har alt å vinne på å være gode mot våre medmennes-
ker og mot omgivelsene, og alt å tape på ikke å være det.
Den snille vandrer på fremgangens vei. Jeg er overbevist om
at snillhet er den viktigste enkeltfaktoren som gir oss fremgang.
Hvis du ikke finner noen annen grunn til å være snill,
bør du bli det for din egen skyld. Den amerikanske forfatteren
James Freeman Clarke ordlegger seg slik: «Jag etter å
gjøre det gode, og du vil oppleve at det gode vil jage etter
deg.»”

Dette fikk meg til å tenke mye på det med snillhet. Jeg innså at jeg ofte har vært dumsnill. Jeg har latt meg utnytte pga min snillhet. Og da blir jeg snill i negativ betydning overfor meg selv, men i positiv betydning for andre. Jeg håper virkelig at jeg skal greie å bli så snill som jeg var tidlig i livet mitt, da jeg fortsatt var helt ærlig og helt snill :-)

1
Jul

Blikkstille

Endelig en fin kveld. Blikkstille på Børgin (Borgen fjorden). Fiskestanga ut og bare nyter stillheten inkl måkeskrik. Kvelden kan bare bli bedre med napp :-)

Det er akkurat sånn ferien min skal være nå :-)
Sola går knapt ned i kveld :-)
I feel lucky.