Skip to content

Archive for

27
Jul

Å være vellykket

22.7: “Livet består av en rekke øyeblikk. Å leve ut hvert enkelt av dem er å lykkes (Corita Kent).

Kanskje er det ikke begrepet vellykkethet som er problemet, men heller måten vi definerer det på. Hvis vi definerer vellykkethet som mye penger, en toppstilling i hierarkiet, to BMW’er i garasjen og et arkitekttegnet hus, kan det være meget helsefarlig.

Hvis vi definerer vellykkethet som det å leve hvert øyeblikk i fulle drag, kan vi gjerne ha penger, prestisje og eiendeler og anseelse, og den suksessen behøver ikke være skadelig for helsen. Forskjellen ligger i hva slags innstilling vi har, og i innsikten bak innstillingen.

Faktisk er det slik at det er lettere å samle symboler på vellykkethet enn å leve et lykkelig liv. Et lykkelig liv krever at vi er til stede. Det krever vårt nærvær, vårt nærvær hvert øyeblikk.

Det er forvirrende å være vellykket. Er det jeg som har lykkes med vellykketheten, eller er det vellykketheten som har lykkes med meg? Trolig ingen av delene.”

Om det gjelder å leve i nuet så er ikke jeg særlig vellykket. Jeg føler meg ikke vellykket på noen måte heller. Jeg har studert, jeg har gjort alt det riktige, men jeg kjenner meg langt fra lykkelig og vellykket. Vellykket er vennene mine, når jeg ser på dem, det er ikke meg. Jeg føler jeg må prestere enda mer for å kanskje føle meg vellykket. Jeg må slanke meg, jeg må studere mer, jeg må få barn (selv om det er helt umulig) – for i min verden er det dette som er symboler på vellykkethet. Og der kommer jeg faktisk til kort.

21
Jul

Bevissthet om en prosess/ Frykt

21.7: Nå finnes det folk som setter seg ned for å skrive, og når det ikke skjer noe, ingen gode ideer dukker opp, blir de så skremt at de hiver innpå bøtter med svart kaffe eller røyker pakke på pakke med sigaretter, drikker seg fulle eller tyr til stoff for å få fart på sakene. De vet ikke at ideer kommer langsomt, og at jo mer klartenkt, rolig og edru du er, jo langsommere kommer ideene, men desto bedre er de (Brenda Ueland).

En av bivirkningene av vårt behov for å gjøre for mye er at vi begynner å bruke kjemiske og andre vanedannende stoffer for å holde det gående. Dermed blir trangen til å gjøre for mye forbundet med en lang rekke andre avhengighetsforhold.

En annen følge av å være kvinner som gjør for mye, er at vi opplever at vi gradvis mister følingen med vår egen kreativitet og produktivitet.

Brenda Ueland setter søkelyset på hvordan man blir forfatter for å kalle oss tilbake til oss selv, men sannheten i det hun sier gjelder så visst ikke bare forfattere; det gjelder oss alle. Kreativitet og produktivitet får alltid unngjelde hvis vi tyr til vanedannende midler for å forsere dem.

Jeg trenger ikke gjøre noe for å bli kreativ. Det er kanskje heller et spørsmål om å slutte å gjøre en del ting.”

21
Jul

Fortrolighet/ Unnskyldninger

20.7: “Fordi han hadde behov for å konsentrere seg helt og fullt om arbeidet sitt, hadde George Sarton utviklet sterk motstand mot alt som kunne virke forstyrrende, som for eksempel min mors helse, eller rettere sagt hennes manglende helse (May Sarton).

Det er lett å bli så selvopptatt under arbeidet at vi ikke engang ser hva våre nærmeste trenger! Ofte bruker vi arbeidet som unnskyldning for å unngå nærkontakt med oss selv og andre. Uansett hva slags arbeid det er, så lenge det er ”arbeid” kan det rettferdiggjøres.

Ofte ber vi våre nærmeste om enorme ofre i arbeidets navn, og etter hvert tar vi det som en selvfølge. Det er jo arbeidet som teller. Kvinner som er besatt av husarbeid, er like demoniske som dem som er slavebundet til bedriften sin. Begge deler kan være flukt fra fortrolighet og nærhet.

Fortrolighet med oss selv og andre kan vi bare oppnå gjennom å forandre oss. Men for å kunne oppleve denne gleden må vi først innrømme hva vi egentlig holder på med.

Fortrolighet er som et glass friskt vann for en sliten sjel. Bare en slurk kan få ørkenblomster til å blomstre. “

19
Jul

Å være ansvarlig/ Alenetid

19.7: “For hver femte veltilpassede og velfungerende amerikaner, er det to som aldri har hatt sjansen til å oppdage seg selv. Det kan godt være det er fordi de aldri har vært alene med seg selv (Marya Mannes).

Man kan alltid høre superkvinner si: ”Jeg vet det er viktig å ha tid for seg selv, det er bare ikke mulig for meg. Jeg har kort og godt for mange jern i ilden.”

Jeg undres alltid over hvordan kvinner som virker så dyktige, så på høyden med situasjonen og har nådd så langt, kan være så hjelpeløse når det gjelder å disponere sin egen tid. Hjelpeløsheten ser ut til å være situasjonsbestemt, og den viser seg som oftest bare i forhold til våre egne behov.

Som vellykkede kvinner lykkes vi ofte minst i å ta vare på oss selv. Vi trenger kyndig opplæring i selvhjelp.

Når jeg velger hvordan jeg vil bruke tiden min, er det mine valg (selv om det ikke alltid virker slik!).”

Problemet er at jeg er så redd for å gå glipp av noe, både på jobb og på hjemmeplan, så da er det ikke så lett å ta tid til meg selv. Og jeg føler at jeg trenger en måned for meg selv om jeg skal ha noen nytte av det, og det er jo ikke aktuelt. Så da får jeg heller ha for mye å gjøre og føle meg stresset og være lett irritabel – det er jo mitt valg :-S

18
Jul

Maktesløshet

18.7: “Jeg har funnet ut at jeg kan gå ned til femtentimers uke og likevel arbeide som besatt (Michelle)

For dem av oss som er bitt av arbeidsnarkomani, er det nesten umulig å innrømme at vi er maktesløse overfor situasjonen. Smått om senn, ofte motvillig, blir vi imidlertid klar over at vi ikke kan holde opp, om vi aldri så gjerne vil. Hvis vi ikke er travelt opptatt med noe, blir vi urolige og føler oss null verd. Hele livet vårt er organisert rundt jobben, og vi får ikke gjort noe med det. Dette er maktesløshet! Gradvis blir vi klar over at vår travelhet og arbeidsvaner griper sterkt inn i livet vårt og gjør det uhåndterlig. Vi har rett og slett for mye å gjøre.

Det er vanskelig for oss å innrømme maktesløshet, for vi klarer jo mer enn de fleste og setter stor sak i å ha ting under kontroll. Når vi blir klar over at kontrollen vår er ute av kontroll, er vi muligens rede til å ta fatt på en ny oppgave: å gjenvinne vårt eget liv.

Bare ved å erkjenne at jeg står maktesløs overfor arbeid og stress, kan jeg kurerers.”

 

Og dette kjenner jeg veldig på nå som det er sommerferie. Jeg kribler i fingrene etter å jobbe, men vil ikke gjøre det. Jeg vil slappe av, men greier det ikke. Så denne ferien har jeg brukt på å lese enda mer om fotografering. Jeg vil bli flink til det, og da må jeg forstå hvordan det virker. Som du ser så er det ikke lett å slappe av. Mannen min er minst like rastløs som meg. Vi kan ikke sitte rolig i en time, da holder vi på å forgå!

17
Jul

Kontroll

17.7: “Det eneste vi med sikkerhet vet om vårt daglige liv, er at det er i forandring. Siden forandringene skjer i stadig økende tempo, i en slags teknologiske bukkesprang, tror folk at de bare kan holde tritt med utviklingen hvis de er raske nok (Gail Sheehy).

Illusjonen om at vi har kontroll, er seiglivet. Jo mer forandring og usikkerhet som preger livet vårt, desto lettere er det å ty til det selvbedraget vi liker besta av alle, nemlig at hvis vi bare fikk kommandoen, skulle vi få alt under kontroll. Vi har glemt at det er forskjell på å ha kontroll over arbeidet og på å legge forholdene til rette for å gjøre godt arbeid. Robert Blake og Jane Mourton, som driver med lederutvikling, har utviklet begrepet back-up-stil om en støtte- eller reservestil for ledere. Det viser seg at uansett hvor mye ledelseserfaring folk har, og uavhengig av hvor intelligente eller velutdannede de er, tyr de til en back-up-stil under stress som ofte går ut på å skaffe seg kontroll over situasjonen. Dessverre fungerer det aldri. Dette med kontroll er en umulighet. Det er en av grunnene til at vi føler oss så mislykket.

Å legge en situasjon i hendene på en høyere makt er ikke lett, særlig når jeg er stresset, enda det kanskje er da jeg aller mest trenger å gjøre det.”

Dette har jeg kjent på mang en gang. De gangene jeg har vært som mest stresset blir det enda mer nødvendig med kontroll. Venninnen min sier at det er da det er på tide å legge alle bekymringer i Guds hender, og det er da jeg tviler mest på at det finnes noen form for høyere makt.

16
Jul

Å avveie og oppveie

16.7: “Skapende sinn har alltid overlevd enhver form for slett oppdragelse (Anna Freud).

Selv om hennes far mente at våre liv blir fastlagt i løpet av de første fem leveårene, ser det ut til at Anna Freud har tatt et skritt videre. Det er nok så at fortid og oppdragelse har innvirkning på oss, men hver og en av oss har muligheten til å overskride dem.

Dessverre er det slik at hvis vi prøver ikke å bli lik foreldrene, går vi i samme felle som når vi føler at vi må ligne dem. I begge tilfeller er det fortiden som bestemmer over oss, fordi vi lar oss styre av våre reaksjoner på den. Noen bruker hele livet til å vingle mellom disse to standpunktene.

Vi har imidlertid enda en valgmulighet. Vi kan velge å godta fortiden og være oss selv.

Den tredje muligheten er å være meg. Det er der min skaperkraft ligger.”

JAAAAAAAAAAAAA – det er selvfølgelig i meg min skaperkraft ligger :-)

Jeg har aldri prøvd å bli  lik eller ikke prøvd å bli lik mine foreldre. Jeg er glad i foreldrene mine slik de er og jeg er meg og finner min vei.

15
Jul

Skaperevne

15.7: «Jeg føler at en oppskrift bare er et tema, som en intelligent kokk kan spille med nye variasjoner hver gang. (Madame Benoit) 

Det lyder så enkelt å la kreativiteten slippe frem. Vi trenger ro – ordet høres kjent ut. Vi har et vagt minne om rolige stunder. Eller var det da vi sov?
Og vi trenger tid – helt for oss selv, uten at andre gjør krav på oss.
Vi lengter både etter ro og tid til våre temaer så de kan dukke opp. Vi finner ikke tilbake til oss selv uten begge deler. Vi får heller ikke kontakt med våre høyere makter uten begge deler. 

Ingen andre vil sette av en stille stund for meg. Det må jeg faktisk sørge for selv.» 

En stille stund for meg selv er sårt etterlengtet, men redselen for å gå glipp av noe er større. Jeg hører at det forteller meg om en form for kontrollbehov!!! Min største fiende. Når snek denne kontrollen seg inn i mitt liv?? Hvorfor har jeg latt den komme inn og ta kontroll på meg?? I kveld skal jeg jobbe med å tilgi meg selv for det og gi mer slipp på kontrollbehovet. Noe kom nok med stemor-rollen, å planlegge ukene så nøye fordi annenhver uke er låst opp mot at barna hans er hos oss. Noe kom med studiene, for da måtte jeg strukturere dagene mine selv for å greie å studere innimellom alt jeg ville være med på. Noe er pga eksmannen min som var særdeles lite impulsiv. Men det er mitt valg å bli i det som utløser kontrollbehovet eller ikke, og det er i alle fall mitt ansvar og mitt valg å slippe mer opp på kontrollen!!! Jeg VET at livet kommer uten min kontroll. Og jeg vil så gjerne slippe opp og kjenne på den frihetsfølelsen og skaperevnen som kommer ved å gi slipp.

14
Jul

Å være splittet

14.7: «På jobben tenker du på barna som er hjemme. Hjemme tenker du på arbeidet du ikke ble ferdig med på jobben. Det er en indre kamp som sliter hjertet ditt i stykker. (Golda Meir) 

Det ser ut til å være alminnelig godtatt at kvinner som både har ansvar for hjem og annet arbeid, må være splittet. Mange av oss har prøvd oss som ”superkvinne” – og har nesten lykkes. Og likevel, selv når det viser seg at vi klarer det og gjør det bra på begge områder, føler vi oss splittet og skyldbetynget overfor familien. Ofte fører det til at vi lar frustrasjonen gå ut over barna, og så blir vi enda mer skyldbetynget. Vi blir som en fiolinstreng som er strammet til bristepunktet.
Kanskje er det på tide å fortelle familien hvordan vi har det. De trenger kanskje å høre at vi egentlig ønsker å være sammen med dem, men at vi ikke helt vet hvordan vi skal finne balanse i livet. Kanskje oppleves det som en lettelse for dem at vi også føler at livet er vanskelig å håndtere (noe alle andre enn vi har innsett!)?

God, gammeldags ærlighet er godt for så mangt. Kanskje jeg skulle slutte å spare den til spesielle anledninger?»

14
Jul

Å ha ansvar

13.7: «Jeg kommer ikke til å begrense meg bare fordi folk ikke vil godta at jeg kan gjøre noe annet (Dolly Parton). 

Det er enorm forskjell på å prøve å ta kontroll over livet sitt og å ta ansvar for det. Forsøker vi å kontrollere livet, er vi dømt til å mislykkes før vi har begynt, og det medfører endeløs, unødig smerte og lidelse.
Tar vi ansvar for livet vårt, vil det si at vi eier det og er lydhør overfor det, og at vi lar kontrollen fare. Å ta ansvar for livet sitt betyr ikke at vi står på for å imponere, og prøver å være slik andre vil ha oss til å være. Det betyr heller at vi ikke godtar deres vurdering av hva vi ikke kan være og stanser der. 

Når jeg kvitter meg med kontrollbehovet, blir jeg bedre i stand til å ta ansvar for meg selv og motta signaler fra den kraften jeg har som er større enn meg selv.»